Spent på formen foran EM

Følg RA Sporten på Facebook!

Det har vært litt rusk i maskineriet i løpet av vinteren. Etter VM i fjor, og nok en bronse, var planen klar. De to skulle jobbe voldsomt med starten for å kunne ta igjen den franske båten som har dominert etter at de selv tok VM-gull i Sør-Korea.

Slik har det ikke gått grunnet sykdom og skader.

– Vi har ikke fått jobbet så mye med dette som vi hadde håpet. Men det er fortsatt mye tid igjen til OL. Dette er noe av det vi skal se på. Vi vet hva som må gjøres. Det handler blant annet om lengre tak i starten. Men akkurat nå er vi rustne på ting som skal skje i høy fart, sier Strandli.

Ettersom dobbeltsculleren i lettvekt allerede kvalifiserte seg for Rio i fjor har de kunnet ta det mer rolig enn mange av de andre norske båtene. Duoen skal ikke konkurrere mye før OL. Det blir med EM – samt verdenscupene i Luzern og Poznan.

Det er egentlig et godt bilde på en ny plan om å hvile mer enn tidligere.

– Det er interessant at du spør om det. I forhold til treningsmengder nådde vi nok toppen i fjor og året før, sier Strandli.

Metoden er selvsagt ikke helt ukjent. Det er nok av utøvere som kan fortelle om triumfer på bakgrunn av reduksjon i treningsdosene i mesterskapsår. Det skal skapes overskudd. Grunnlaget er allerede der. Så handler det om kvalitet på de viktige tingene.

Brun og Strandli har tatt medalje i stor sett alle store mesterskap i flere år. Duoen er blant de sikreste norske medaljekortene. Presset fra utsiden ikke noe de kjenner veldig på. Da er det verre med det de legger på seg selv.

Med utgangspunkt i resultatene de siste årene er de neppe gullfavoritter.

– Det er likevel ikke noen hemmelighet at vi sikter mot toppen. Det er realistisk om vi ror fortere enn noen gang før – og treffer med følelsen i Brasil. Samtidig er det fortsatt så langt fram i tid at det er vanskelig å forholde seg til det. Så mye kan skje at det blir litt utopisk, erkjenner Strandli.

Forholdene er i det minste lagt skikkelig til rette. Opplegg, datoer og finansiering fram til OL er på plass. Duoen har til og med en egen kokk på nasjonalanlegget Årungen som serverer mellom måltidene. Men store matmengder blir det ikke for duoen som må leve med strenge vektkrav.

– Vi klarer vekten. Den har vi god kontroll på nå, sier 182 centimeter og 72 kilo lette, Strandli.

Etter OL er i utgangspunktet å droppe vektpiningen for godt. Da tar de steget opp i tungvekt. Men ingenting er skrevet i stein.

Skulle det bli braksuksess i Rio kan det være de satser mot 2020 i samme klasse for å melke mulighetene økonomisk.

– Når det står på går vektpiningen ut over humør og trivsel. Men når vi først er nede går det fint. Vi får se, sier OL-håpet.