Stavanger

Skravletoppen

Kvinnene i Stavanger bystyre har en betydelig skravlejobb foran seg hvis de vil nå opp til mennene, skriver nyhetsredaktør Lasse Hansen.

Hvis alle 67 representanter hadde snakket like mye fra talerstolen i Stavanger bystyre som Christian Wedler (Frp) de siste 14 møtene, hadde vi vært vitne til totalt 3417 innlegg og 6700 replikker istedenfor 885 innlegg og 1190 replikker siden juni i fjor. Som om ikke det er krevende nok å gjennomføre et effektivt møte innenfor dagens rammer, kan vi bare forestille oss hvordan bystyret ville ha artet seg hvis alle var like taletrengte.

Bjarne Kvadsheim (Sp) – som for øvrig er på plassen bak Wedler på listen – kritiserte i mandagens RA ikke-navngitte representanter for å være mer opptatt av spill og Facebook på nettbrettet enn sakene som diskuteres. Han hadde neppe fått mindre å irritere seg over hvis alle hadde gått på talerstolen like ofte som ham selv og de andre på skravletoppen.

Bystyret har fått et rykte på seg for å være et organ blottet for spenning og reell debatt. Det aller, aller meste er uansett bestemt på forhånd, sier kritikerne. Derfor er det også fristende å gi de mest taletrengte representantene skylden for møter som sjelden lar seg fullføre til oppsatt tid, og repriser av debatter man har hørt i mediene eller tidligere i behandlingsprosessen flere ganger. For det kan da ikke være bra at de fem politikerne med flest innlegg står for nær hvert fjerde innlegg? Eller at de fem med flest replikker står for én tredjedel (!) av alle replikker?

«Når jeg gjør meg klar for å snakke til folk, bruker jeg to tredjedeler av tiden på å tenke på hva de vil høre, og én tredjedel på å tenke på hva jeg vil si», sa Abraham Lincoln. For enkelte i Stavanger bystyre er det sannsynligvis motsatt og vel så det. Eller sagt med ordene til Jim Carreys karakter Joel Barish i filmen «Eternal Sunshine of the Spotless Mind»: «Konstant prating er ikke nødvendigvis kommunikasjon». Samtidig blir det for lettvint å si at dette er gjeldende for alle, og at de som snakker mest bør snakke mindre.

Eksempler på det er nettopp Kvadsheim og gruppelederne i de mindre partiene. De har få eller ingen representanter fra egne rekker å spille på lag med, og må derfor framføre en større andel av innlegg og replikker selv. Legger vi sammen alle innlegg og replikker for hvert enkelt parti, havner partier som Sp, Pp, SV og MDG slettes ikke i toppen – selv om de har enkeltrepresentanter som snakker høyt og ofte. I partistatistikken har Høyre både flest innlegg (157) og replikker (260), mens Frp (152/213) og Ap (124/242) kommer like etter. De andre følger et godt stykke bak.

Det mest interessante i RAs statistikk er ikke at noen få snakker langt oftere enn andre, men hvem disse er. 13 av de 15 med flest innlegg er menn. De to kvinnene på topp 15 er ordfører Christine Sagen Helgø (H) og varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF). 13 av de 15 med flest replikker er også menn, bare Cecilie Bjelland (Ap) og Marcela Molina (uavh.) når opp på topplisten. Siden det tross alt er replikkvekslingene som er den reelle debatten i bystyret, ville det vært interessant å vite hvorfor ikke kvinnene tar en større del av oppmerksomheten.

Noen har allerede uttrykt bekymring for det nyvalgte bystyrets skjeve kjønnsbalanse (41 menn og 26 kvinner). Selv med dagens kjønnsnøytrale bystyre (34/33 i favør mennene), står kvinnene for kun 28 prosent av innleggene og 24 prosent av replikkene. Hvis kvinnene ikke vil drukne i det motsatte, overtallige og langt mer debatterende kjønn framover, har de en stor jobb å gjøre.

Mer fra Dagsavisen