– Setter sprøyter hos ufaglærte

– Som kosmetisk hudpleier opplever jeg dessverre at det er et økende fenomen at ufaglærte setter sprøyter, som «fillers» i lepper, hjemme på privat basis, sier klinikksjef Lene Garderhagen ved Vital hudklinikk på Madla Amfi i Stavanger.

Restylane er et eksempel på en såkalt filler som brukes til skape fyldige lepper. Selv har Garderhagen tatt imot unge voksne ved klinikken sin som angrende kommer med skader og klumper i leppene sine etter å ha oppsøkt private, uregistrerte skjønnhetstilbydere i regionen.

– Aktørene opererer gjerne med halve prisen av godkjente hudpleieklinikker, men tilbudet gir både en økt risiko for permanente skader og er svært uforsvarlig, sier Garderhagen.

LES OGSÅ LEDER: Helt naturell

– Mislykkede behandlinger

Hennes inntrykk er at det finnes en underskog av uregistrerte skjønnhetstilbydere som bruker produkter av ymse kvalitet.

– Fordi «fillers» ikke regnes som et legemiddel, kan hvem som helst kjøpe slike produkter på eBay, sier hun, og påpeker at aktørene heller ikke kan vise til godkjente hygieniske forhold eller tilstrekkelig kunnskap om produktene og behandlingen.

Lav kompetanse om behandlingene er også en utfordring i en rekke godkjente salonger, mener hun.

– Også i slike tilfeller har jeg rettet opp i mislykkede behandlinger, hevder Garderhagen, som mener at det burde stilles kompetansekrav til aktører som driver med såkalt medisinsk kosmetikk, det vil si behandlinger som innebærer injeksjonsprodukter og kosmetiske behandlinger uten kirurgi.

LES OGSÅ: Satser på charter-kirurgi

– Ingen regulering

Det mener også Norsk forening for estetisk plastikkirurgi, som i årevis har etterlyst et lovverk som regulerer dette markedet.

– Enkelte behandlinger, som bruk av lasere, krever at man er utdannet helsepersonell. Det samme gjelder bruk av Botox, som er regulert som legemiddel. For andre produkter, som fillere, finnes ingen regulering. De faller utenfor markedsføringsloven og oppfattes som kosmetikk og ikke medisinsk behandling, sier Bjørn E. Rosenberg, leder i foreningen og spesialist i plastikkirurgi ved Fana Medisinske Senter i Bergen.

Han påpeker at konsekvensene av ufaglært behandling kan bli store.

– At personer med liten kunnskap om produktene bruker dem kan for det første føre til alvorlige komplikasjoner. For det andre kan det gi dårlige resultater, sier han.

Foreslår råd

Rosenberg har jobbet for at det opprettes et «injeksjonsråd» i Norge der det kreves at alle aktører har et minimum av kunnskap før de kan drive behandling med medisinsk kosmetikk.

– Det innebærer å tilegne seg grunnleggende kunnskap om anatomi, stoffene man bruker, hygiene, bivirkninger, etikk og oppfølging av pasienten, forteller han.

– For den vanlige kunde er det lett å tenke at enhver klinikk tilbyr noe som er godt nok, men det er i dag stor forskjell på hvor stor kunnskap de ulike aktørene har, sier Rosenberg.

LES OGSÅ: Enorm vekst i plastisk kirurgi:– Halvparten brystrelaterte

Blir ikke prioritert

Men kompetansekrav for utøvere som tilbyr behandlinger som «fillers» må han foreløpig se langt etter.

– Helsedirektoratet har så langt ikke mottatt informasjon om alvorlige feilbehandlinger. Det er derfor ikke prioritert å utarbeide regler om kvalitetssikring og kontroll av denne bransjen, skriver avdelingsdirektør Anne Louise Valle i Helsedirektoratet i en e-post til RA.

Hun påpeker at det på noen områder er gitt regler.

* Virksomheter som driver med kirurgiske inngrep utenfor sykehus er regulert i forskrift.

* Dersom det benyttes legemidler, må behandlingen være ordinert av helsepersonell med rett til å rekvirere slike legemidler fra apotek.

* Alternative behandlere som driver virksomhet som faller inn under lov om alternativ behandling, kan ikke foreta inngrep eller annen behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienter.

Må skje i trygge rammer

I Forbrukerrådet har de tatt til orde for at kravet til pasientinformasjon ved klinikker som tilbyr blant annet Restylane, må bli bedre. I 2014 sendte de ut testere ved ti slike klinikker i henholdsvis Oslo og Bergen. «Resultatet av testen viser at klinikkene vet for lite om risiko og hvilke rettigheter som gjelder, og de informerer altfor lite om dette på sine nettsteder», konkluderte de i rapporten sin. De ba den gang helseministeren om å sørge for en lovendring for å verne forbrukerne bedre.

– Regelverket har ikke blitt endret siden da. Samtidig fortsetter omfanget av behandlingstyper å vokse. For det første er det ingen spøk å sette en sprøyte med stoffer i kroppen sin. Det må skje i trygge rammer. For det andre er det grunn til å tro at mange som ønsker dette kan være i en sårbar situasjon. I dag er det mange unge som utsettes for kroppspress, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie, til RA.

Hun mener at det er særlig viktig at forbrukere er bevisste på at det går et viktig skille mellom behandling som innebærer legemidler som Botox og andre midler som Restylane.

– Botox krever at helsepersonell utfører behandlingen. Kravene til Botox-behandling er også underlagt Legemiddelforskriften. Restylane er ikke et legemiddel, og dermed stilles det heller ikke krav til den som setter injeksjonen.

LES OGSÅ: Vil fjerne reklame som gir kroppspress

Etterspør informasjon

– Hva bør gjøres for å sikre forbrukerne?

– Informasjon om bivirkninger bør være lett tilgjengelig, både på selve klinikken og på nettsiden deres. Informasjon om kundens rettigheter bør gis uoppfordret.

Norsk forening for estetisk plastikkirurgi foreslår å opprette et «injeksjonsråd» som skal sikre minimumskompetanse hos behandlerne.

– Har dette forslaget noe for seg?

– Dette kunne vært interessant og sett nærmere på, men jeg må sette meg inn dette først, sier Vie.

Det lyktes ikke RA å få en kommentar fra Helsedepartementet  på tirsdag.