Øl er også jobber

Korona-restriksjoner og et nedstengt samfunn har utløst store mengder kreativitet. Fra østre bydel har Tou Sessions sendt en rekke kvalitetskonserter strømmet på nettet, Rogaland Teater har sendt «Scener fra et ekteskap» (der de de to skuespillerne heldigvis er gift med hverandre slik at tometersregelen fravikes), butikker sender varer hjem til kunder og mange spisesteder greier å holde en viss drift gående med takeaway-løsninger. Påminnelsene om menneskelig kreativitet er en opptur, samtidig som det er viktig at de som har muligheten bidrar til å holde et minstemål av drift i butikkene, utestedene og kulturaktørene som forhåpentligvis får et fortsatt liv etter pandemien.

Koronapandemien er ikke anledningen til å ri alkoholpolitiske kjepphester. Derfor har det vært gledelig at bryggerier får lov til å selge øl og sende hjem til kundene sine, selvsagt i henhold til kravene alkoholloven og lokale forskrifter setter. Den samme holdningen bør gjelde overfor utesteder som sitter med store varelagre av alkoholholdig drikke, spesielt øl som har en begrenset holdbarhet. Selv om Frp sjelden lar en anledning gå fra seg til å liberalisere alkoholsalg, har partiet et poeng når de fremmer forslag om å tillate at utestedene får selge ut varelagrene sine. 
Utebransjen i Stavanger er en næring som sysselsetter flere tusen mennesker, samtidig som bransjen bidrar til å gjøre byen attraktiv for menneskene som bor her og de stadig flere som kommer hit for å oppleve mat og drikke av høy standard. Arbeidstakerne på puber, barer og restauranter var blant de første til å bli permittert, de tjener dårlig – og erfaringsmessig er flere av disse bedriftene økonomisk sårbare. Med både arbeidstakere og arbeidsgivere som hadde et svakt økonomisk utgangspunkt allerede før krisen satte inn, bør politikerne åpne opp for at utelivet kan gis et håndslag og får selge ut varelagrene sine. Øl og uteliv er også arbeidsliv.