LEDER:Politisk barnehageflopp

Så å si ukentlig er de dårlige næringslivsnyhetene blitt sluppet over Stavanger. Statoils kutt i investeringene slår nå innover en oljebransje som begynner å bli groggy. Alt tyder på at de siste årenes oljefest er over, men selv om bransjen «bare» skal ned på investeringsnivået fra 2006, snakker vi likevel om folks jobber, boliger og liv. De som må gå fra jobbene sine i Aibel, Bilfinger og flere andre oljerelaterte bedrifter, får tilværelsen rystet.

Og hva skjer hvis mor eller far mister jobben? Det må selvsagt letes etter noe nytt, og en ny jobb henger sammen med hvordan hverdagslivet kan organiseres. Det er her Stavanger-politikerne og regjeringen i fellesskap fører en politikk som er både familie- og næringsfiendtlig. Hvem vil ut på jobbjakt i en by der arbeidsplassene raser ut og barnehagekøene innføres på ny? Onsdag rykket Aps Arnt-Heikki Steinbakk ut i RA med en bekymringsmelding om barnehager i Stavanger. Etter at barnehageopptaket i kommunen ble klart er antallet plasser redusert med 500. Det paradoksale, som Aftenbladet meldte om i går, er at det står 60 ledige plasser mens hundrevis av barn står i kø. Selv om årets opptak tok opp 500 færre barn, økte antallet søkere fra 610 i fjor til 654 i år.

Tilstanden i Stavanger begynner å minne stygt om hvordan det så ut før barnehageforliket i 2002. Da inngikk Ap, Frp, SV og Sp en oppsiktsvekkende avtale som sikret storstilt utbygging og makspris i barnehagene. Før forliket var barnehageplass et knapphetsgode, prisene var skyhøye og det svarte dagmammamarkedet blomstret. Nettopp barnehageutbyggingen har vært et viktig redskap for å holde høy sysselsetting i Norge, og ikke minst for å sørge for språklæring og god integrering av innvandrerbarn.

Nedgangen i de statlige tilskuddene til barnehager har rammet Stavanger, og nå ser vi resultatene av nedskjæringene. Når politikerne i Stavanger også har vedtatt at barnehager bare skal tilbys barn som har «lovmessig rett til plass», kan vi bare ane begynnelsen på køer som ikke har vært sett siden begynnelsen på 2000-tallet. De negative sentrale og lokale politiske grepene fortjener å få et kritisk lys på seg. Det ene regjeringspartiet – Frp – kan umulig leve godt med at barnehageforliket Siv Jensen var med på å fronte tidlig i forrige tiår, nå angripes. For Høyre som har storbyer og næringspolitikk høyt på agendaen, må det være pinlig å se at ett av de viktigste spørsmålene folk på jobbjakt stiller – om det kan skaffes barnehageplasser – stadig oftere blir besvart negativt.

Innimellom har Stavanger-politikerne vært bekymret for omdømmet. Høye boligpriser og trafikkøer virker avskrekkende for folk på jakt etter jobber, og når både arbeidsplasser forsvinner og barnehageplasser ryker bør omdømmebekymringene møtes med politisk handling.