Viktig melding: Finn kaninen!

I Norge er det foreløpig merkelig stille omkring ID-bevegelsen, selv om vi her til lands har vår andel av lærde og veltalende kreasjonister.

Men den øksen skulle vært begravd nå og kirken ferdig med å slikke sine sår. Med urolig fascinasjon har jeg i det siste sett at den gamle kampen om menneskets avstamning igjen har blusset opp i USA. Det er vel egentlig ikke så rart. Tross alt viser meningsmålinger at 55 prosent av amerikanerne tror at Gud skapte mennesket akkurat slik det er i dag.

Kampen står om hva mennesket er, og hvordan vi eventuelt er skapt. Darwins lære om evolusjon er at det ufattelig avanserte og mangfoldige livet rundt oss har utviklet seg fra enklere livsformer over milliarder av år. Artenes utvikling er drevet fram av det naturlige utvalg. Darwins tilhengere, det vil si nistene alle oppegående biologer, mener at denne mekanismen kan forklare hele naturens rikdom. Darwin skapte i sin tid naturlig nok bølger i den kristne leiren med sin gudløse materialisme. De såkalte kreasjonistene latterliggjorde ideen om at mennesket var nært beslektet med de andre menneskeapene. Kreasjonisten tror at Gud skapte mennesket og verden slik det står i bibelen. Dessverre for slike bokstavtro kristne støttes Darwins lære av en nesten uendelig rekke observasjoner, og den er blitt hjørnesteinen i moderne biologi. I dag vil de fleste kristne lese skapelsesberetningen som en allegori og ikke som en lærebok i jordas faktiske tilblivelse. For eksempel har paven i dag små problemer med å svelge big bang teorien og Darwins evolusjonslære.

Men hvor lenge var Adam i paradis? I det siste har konservative kristne i USA igjen beveget seg inn på vitenskapens domene. Det foregår flere steder en rettslig kamp om hva skolene skal undervise i biologitimene. Spørsmålet er om Darwin alene skal råde grunnen, eller om hans teori skal sidestilles med tesen om «intelligent design.» Kongstanken bak ID er at naturen er så full av oppfinnsomme og finurlige påfunn at det må ha stått en skaper bak. Ting som blodets evne til koagulasjon og bevegelsesorganet til den lille encellete flaggelaten er svært finurlig satt sammen. For ID-tilhengeren peker dette uomtvistelig mot at en skapende, intelligent «kraft» har vært inne i bildet. De bruker ikke G-ordet, selv om ID-folket i hovedsak er kristne.

Denne smarte strategien med å unngå G-ordet og annet religiøst språk er nok valgt i samråd med et reklamebyrå, og har vist seg svært effektiv i den amerikanske offentlighet. ID framstår som en stueren vitenskapelig teori, med bruk av vitenskapelig sjargong og deltakelse i lærde paneldebatter med seriøse vitenskapsfolk. Dette ble forsterket da president Bush i fjor uttalte at elevene hadde godt av å bli undervist i både Darwin og ID. Slik kunne de selv foreta et begrunnet valg, som han sa. Denne kontroversielle uttalelsen viser tydelig at i USA er vitenskap politikk. Å bytte ut G-ordet med det mer vage «skaper» eller «kraft» hjelper dessuten til å finte ut den amerikanske grunnlovens forbud mot religiøs misjonering i skolen.

Internasjonalt anerkjente forskere reagerer med vantro på denne utviklingen i landet som er verdens fremste forskningsnasjon. Når til og med pavens sjefsastronom nylig gikk ut mot tesen om intelligent design og kalte den uvitenskapelig forstår man bekymringen. Det som står på spill er vitenskapens og dens prinsipp om å holde seg til naturlige forklaringer. Idet man forklarer noe ved hjelp av overnaturlige krefter snakker vi ikke lenger om fornuft, men tro. Problemet med ID er at det både ikler seg vitenskapens drakt og tale, og samtidig taler i tunger om det overnaturlige. Det overnaturlige er greit nok, men problemet er at det ikke kan måles. Det tilhører rett og slett ikke den verden vi studerer i vitenskapen. Dermed blir tesen om ID ikke etterprøvbar.

I Norge er det foreløpig merkelig stille omkring ID-bevegelsen, selv om vi her til lands har vår andel av lærde og veltalende kreasjonister. Kanskje den norske offentlighet ennå ikke er klar for et slikt ordskifte. Våre læreplaner krever at barna skal lære Darwins teori. De kristne friskolene er forpliktet til å følge læreplanen, men også stoff utenfor læreplanen kan tas med. Man kan spekulere i om intelligent design undervises side om side med Darwins lære ved disse friskolene. Så vidt jeg kan forstå strider ikke dette mot norsk lov, selv om jeg ikke helt kan venne meg til tanken...

Ifølge læreplanen skal elevene også kjenne til fossiler og hvordan disse støtter Darwins evolusjonsteori. Hvor lenger tilbake man går i tid, jo enklere blir organismene man finner i fossilene. Dette støtter ideen om at livet har gått fra det helt enkle og mot det komplekse. Som nevnt tilbyr ID ingen etterprøvbare påstander. Men det gjør i høyeste grad Darwins teori. Den kjente skotske evolusjonsbiologen John Haldane ble en gang spurt om hva som skulle til for at han skulle slutte å tro på evolusjonslæren. «En fossil kanin i prekambrium,» var svaret.

Prekambrium er jordas eldste geologiske tidsalder, og spenner over et tidsrom hvor det ifølge Darwins evolusjonslære ikke fantes annet enn svært primitive organismer. Skulle man finne fossilet av en kanin i en stein fra den prekambriske tidsalder, ville Darwins lære om evolusjon med ett slag være detronisert fra kunnskapens trone. Utfordringen går derfor til kreasjonister i alle land: Finn den kaninen!