Stadion savner Viking

Vi står rett foran den gamle hovedtribunen på Eiganes. Helt siden 1917, da Stavanger var først ute med gressbane i landet, har Viking spilt på grønt. Over oss står det enorme betongtaket og foran oss ligger sju mål gress. Rune Kaada kjenner hver millimeter. Banen var han personlige ansvar i seks år.

- Det var trist at de forsvant. Jeg forstår jo for så vidt at de ville ha en ny bane, men det var en tung dag da de bestemte seg for å flytte ut av byen, sier Kaada, som var banemester fra 1997 til Viking flyttet i fjor.

Hjemmakamp

Det var her det tyske storlaget FC Köln ble slått 1-0 i 2.runde i E-cupen i 1972. Det var her de mørkeblå herjet med alt å alle i gullårene på 70-tallet. Det var her Alf Kåre Tveit gang på gang tok fygaren foran Store Stå. Det var her Gunnar Aase herjet på siden mot sittetribunen for så å bli småskadet på andre siden. Det var her Benny balerte så mye at fotballforbundet så seg nødt til å male opp en sone på indre bane der trenerne skulle være. Samme Benny pådro seg strekk i feiringen av Vikings 4-2 seier over Chelsea. Peter Schmeichel måtte plukke tre baller fra nettet på denne banen.

Ikke vært på nye stadion

Men etter 102 år på Eiganes var det slutt. Etter at Viking-spillerne tok med seg leggbeskyttere og drakter og flyttet til Jåttåvågen har ikke Kaada vært på kamp. Det er ikke snakk om noen boikott. Overhodet ikke. Han har fremdeles sterke følelser for de mørkeblå. Men for mange ble det tungt å svelge at Viking forlot sin tradisjonsrike hjemmebane for å flytte til et nytt anlegg i Jåttåvågen. For Kaada ble dette ekstra tungt. Siden 1997 har han lagt ned utallige timer for å få gressteppet til å framstå så solid og innbydende at byens stolthet fikk den banen de fortjente. Han har jobbet fulltid som banemester, men for Kaada ble det mer enn en jobb. Han gikk ikke hjem selv om klokken var fire hvis ikke banen var bra.

Når at en av backene hadde taklet en ving så gresset sprutet på søndag, var det Kaada som tråkket gresset på plass på mandag. Etter at den forferdelige keeperen på Hertha Berlin hadde stått hele kampen og sparket i bakken var det Kaada som måtte legge inn et par ekstra timer, og litt ekstra svette, for at banen skulle være fin igjen til neste kamp. Kaada har en liten bit av hjertet liggende i det grønne teppet som fremdeles pryder Stavanger stadion. Derfor var det vanskelig å stille på nye Viking stadion.

- Dette er mitt andre hjem. Eller det var i alle fall mitt andre hjem ifølge kona.

Oversvømmelse

I dag er det ingen som trener på stadion. Løpebanene ligger uløpte og de 5650 blå stolene er ubemannede. Det samme er de hvite som skriver " Stavanger" med store bokstaver på hovedtribunen.

Vi går mot ståtribunen og Store Stå. Når vi passerer flomlysene begynner Kaada og mimre.

- Når det var tv-kamper skulle de alltid sette på flomlyset så enormt tidlig. Selv om det var sol og fint var det på med flomlyset. Hmm..

Vi studerer de høye mastene før vi går ut på selve banen. Nesten som en refleks bøyer Kaada seg ned og kjenner på matten.

- En gang våknet vi til et vanvittig tordenvær. Det datt ned. Slusene åpnet seg slik jeg aldri har sett før. Banen ble blytung. Det var hengemyr flere steder. Vi jobbet i dagevis for å ordne opp. Skar opp, la ny sand og torv. Banen tålte det. Det er en god bane. Det pleide å stå det i dommerkortet. "God bane", eller "Meget god bane".

Savner Svensson

- Jeg husker særlig Europacupkampene. 1-0 mot Köln hjemme. Det var stort. Vi tapte vel 9-1 borte, men det glemte vi fort. Chelsea husker jeg godt, Lisboa også.

Mens vi rusler rundt banen kommer det ene gode minnet etter det andre.

- Magnus Svensson var en utrolig spiller. Han savner jeg. Tonning Hammer sine driblinger og tunneler. Taklingene til Per Henriksen... Vi har hatt mange gode.

Selv om Vikings beste menn ikke lenger bruker stadion, betyr ikke det at det ikke er liv på den ærverdige arenaen. Her spiller Vikings 2-lag og Vikings ungdomsavdeling. Friidretten bruker løpebaner og andre fasiliteter. Det samme gjør skolene i området. Men de mørkeblå er borte.

Det var her han traff Reidar Goa og slo av en prat. Det var her Benny kom bort og spurte om det var greit at de trente. Det var her spillerne kom bort og sa "Fin bane i dag".

- Folkene i Viking har vært fantastiske. Benny var en kjernekar. Skikkelig hyggelig. Spurte hvordan det var med banen.... Reidar Goa og Geir Lunde, fine folk. Han dansken, Andersen, han var ikke det helt store. Vanskelig å komme inn på. Og så Olsen da, Kjell Inge, må ikke glemme han. Utrolig hyggelig, interessert i det vi holdt på med. Synd at han ikke var lenger i klubben.

Stiller snart på stadion

Vi rusler inn i de tomme garderobene. Slitte trebenker, slitt gulv og gamle dusjer. Ingen overdådig luksus. Ikke 1000 VIP-plasser, 27 firmalosjer, sponsorklubb, eller director investor lounge.

Noen baller ligger i et hjørne, og en sko med gressknotter henger på en krok. Det lukter ikke gress og svette leggbeskyttere her. Ingen diskuterer høylytt om hvem som burde ha dekket hvem i feltet, eller om det skal slås langt eller gjennom midten. Kaada setter seg ned på en av benkene.

- Jeg har vært på den nye stadion én gang. Da måtte jeg ut for å merke opp banen. Siden har jeg faktisk ikke vært der. Det har litt med å gjøre at jeg ikke har hatt tid. Jeg har blant annet hytte som jeg har jobbet mye på. Men det var akkurat som om jeg måtte ta en liten pause.

Etter et lite sabbatsår vil Kaada igjen stille på nye Viking stadion neste sesong. Vel kan man få sterke følelser for en fotballbane, men følelsene for laget stikker dypere.