Stavanger

Superavansert matvin for viderekomne

Helge «Amigo» Wiig kommer med sommerens stiligste hvitvin, Marqués de Murrieta Ygay Cappelania Reserva 1997. Men ikke tro at dette er en noe du kan bruke til terrassenipping en varm sommerdag. Dette er en superavansert matvin for viderekomne:

Marqués de Murrieta Ygay Cappelania Reserva 1997 er noe så sjeldent som en enkeltvinmarksvin der Cappelania er navnet på vinmarken. Denne ble beplantet i 1975 med viura, malvasia og garnacha blanca. At dette er tradisjonelle saker, er bombesikkert. Først presses druene i en 50 år gammel trepresse, fermenteres og får så et opphold på 40 måneder i gamle amerikanske eikefat, før vinen tappes på flaske og får ytterligere lagring på flaske. Dermed skulle reserva-betingelsene være oppfylt med rimelig god margin. Resultatet er dyp gulfarge og tradisjonell, utviklet og tildels oksydert stil. Og det er akkurat det som er så spennende med Marqués de Murrietas hvitviner. Mens trenden i Rioja og andre områder i Spania de siste 20 årene har gått mot enkle, fruktige, pregløse, kaldfermenterte, kjedelige og liktsmakende hvitviner, har Murrieta holdt på tradisjonene. Skjønt dersom «Cappelania» ses i forhold til Murrietas hvite Castillo Ygay-viner, og de gamle reservaene som ofte lå på eik i 10 år, blir også Cappelania lettvekter. Siste årgang som var i salg i Norge var 1986, en voldsom hvit gran reserva-rioja med massivt fatpreg og syre du knapt har sett maken til. Historien om Marqués de Murrieta startet omkring 1850 med Luciano de Murrieta som i stor grad har fått æren for å ta med seg små eikefat til «Ygay»-eiendommen i Rioja fra Bordeaux. Siden den gang har Murrieta vært en kategorisk bruker av eik på vinene. I motsetning til mange andre Rioja-produsenter bruker Marqués de Murrieta utelukkende gamle eikefat og har dermed ikke det søtlige eiketobakklær-preget som kjennetegner andre riojaviner. Murrietas store eikeliggere brukes i snitt i 33 år. Vinen kommer sjelden i kontakt med eiken, da det på innsiden av fatene dannes et tykt lag med krystaller. Dermed kan vinen utvikles lenge på fatene uten at de av den grunn smaker fat. De beste vinene har ofte ligget på fat helt fram til tapping. Tradisjonelt har Murrietas viner kommet for salg når de er vurdert som drikkeklare. Når det gjelder den røde toppvinen Castillo Ygay, har denne de siste årene kommet i 1959-, 1964- og 1970-årgangen som fortsatt er i salg. Fra og med 1985-årgangen har det også kommet såkalte «early release-ygayer», der 1989 er i salg nå. Også dette er viner med høy kvalitet, skjønt de kan ikke måle seg mot de gamle klassikerne. Noe av det mest spennende ved Marqués de Murrieta, er at bodegaen har sin helt egen stil. Både hvitviner og rødviner har samme fellesnevner - Ygay-smaken der frukten fortsatt er intakt, men svakt oksydert, og den særpregede og markerte Ygay-syren (som er kunstig tilsatt). Litt av den samme ettersmaken som du finner i Cappelania, vil det også være i Murrietas andre rød- og hvitviner.

Mer fra Dagsavisen