Kjøler ned Varmen

På mandag var det offisiell åpning av Lyse sin nyeste frikjølesentral i Lervig, ved Varmen brannstasjon.

Frikjøling er en energieffektiv metode for å kjøle ned bygg, med bruk av sjøvann, som blant annet Varmen brannstasjon benytter seg av.

I en video Lyse har lagt ut på YouTube forklarer de hvordan det fungerer:

– Sjøvann hentes fra rundt 100 meters dyp, her er vannet cirka 8 grader året rundt. En hevert gjør at vannet renner inn til frikjøleanlegget på land, uten behov for pumping. Det kalde sjøvannet kjøler ned ferskvannet som distribueres i rørnett til de enkelte bygningene.

Ketil Aarsand, leder for kunde og marked i Lyse Neo, peker på tre fordeler med teknologien.

– Dette er veldig energieffektivt. Vi bruker bare energi på å pumpe vannet ut til kundene. For hver kWh vi bruker til å pumpe vann, kan vi levere en plass mellom 25 – 40 kWh avkjøling. Så virkningsgraden er ganske eksepsjonell, sier han til RA.

Videre peker han på at teknologien gjør at man ikke trenger noen skadelige kuldemedier, som man tradisjonelt har i kjølemaskiner.

– Her er det kun sjøvann og ferskvann som brukes som kuldemedier, så det er veldig bra for miljøet.

Den tredje fordelen Aarsand peker på, er at teknologien ikke gir noen form for støy eller visuell forurensing hos kunden eller i bybildet.

– Hvis kunden skal kjøle ned bygget på en annen måte, må de ha tekniske installasjoner på tak eller vegg, som gir både støy og visuell forurensing. Nå frigjøres denne plassen, og man kan for eksempel heller ha grønne tak for å dempe store nedbørsmengder, eller man kan ha uteområde, eller solceller.

Kontorbygg og næringsbygg

Aarsand forklarer at de deler kjøling i to kategorier.

– Man har komfortkjøling, som er et typisk sommerbehov, også har vi prosesskjøling, hvor man bruker kjølingen inn i produksjonsprosesser.

Han mener vinylplate-produksjonen som foregår på Tou er et godt eksempel på det siste.

– De bruker kjøling fra oss til å kjøle ned igjen platen etter de har støypt og sveist den. Så de bruker en jevn mengde kjøling hele året, sier Aarsand.

Han forklarer at kundegruppen for teknologien typisk er kontorbygg, hoteller, administrasjonsbygg, restaurant og servicenæringen, men ikke så mye boligblokker.

– I boligblokkene har man stort sett er varmebehov, så der har man ikke etterspørsel etter kjøling i den forstand.

Populært framover

– Det sjøvannet som slippes ut i fjorden igjen er jo noe oppvarmet, har det noen økologiske konsekvenser?

– Nei. Det er ikke veldig varmt vann. Vi sender kunden kanskje 10 grader kaldt sjøvann, også får vi igjen 14–16 graders varmt vann i retur. Så selv om vi kaller det varmt vann, er det fremdeles ikke badetemperatur.

Han forteller at teknologien ikke er veldig utbredt enda.

– Nå har vi fire frikjøleanlegg i denne regionen. Det er noen anlegg i Oslo og Bergen også, men det er Lyse som har kommet lengst i landet, sier Aarsand.

Han mener vi har en godt utbygd frikjøleinfrastruktur i vår region, og viser til at regionen har gode naturgitte forhold, med mange utbyggingsområder i nærheten av sjø og fjorder.

Aarsand tror teknologien vil bli populær framover.

–Vi har ledig kapasitet på denne sentralen på Lervig, og er i løpende dialog med aktuelle kunder.

–Tror du denne teknologien er viktig for å nå klimamål i Stavanger og regionen generelt?

–Ja, det tror jeg. Dette er på en måte et lite, men viktig bidrag for at Stavanger og hele regionen skal nå sine klimamål, sier Aarsand.

Han påpeker at teknologien frigir strøm til andre formål, hvor man ikke har andre muligheter enn å bruke strøm. I tillegg til at man ikke bruker kuldemedier som har et negativt klimapotensial.

–Det gjør at dette er et viktig bidrag i jobben med å nå de klimamålene som Stavanger og regionen har satt. Dette er et miljøtiltak i praksis.