Gølin Kaurin Nilsen disputerte for graden Philosophiae doctor ved Universitetet i Stavanger i mars, og hun forsvarte avhandlingen «Substantivfrasens kompleksitetsutvikling i innlærerspråk. En konstruksjonsgrammatisk analyse av skriftlig produksjon fra A1- til B2-nivå».
Funnene i avhandlingen kan være viktige for å tilpasse språklæring til mottakernes ulike nivå, særlig for de som ikke har så lang skolebakgrunn, eller som har et morsmål som er svært forskjellig fra norsk, skriver UiS i en sak på sine hjemmesider.
Nilsen er lærebokforfatter, og etter å ha skrevet flere læreverk, opplevde hun at det var behov for mer spesifikk forskning på utvikling og læring av språk.
– Min forskning konkluderer ikke med en «quick fix»-metode. Heller ønsker jeg å utvikle norskopplæringen slik at den blir så motiverende og mestringsfylt som mulig, sier Nilsen til RA.
[ Nei til medisinutdanning: Mener Ap og Sp har gitt seg for lett ]
En tålmodighetsprøve
– Å lære norsk i voksen alder er en stor læringsoppgave, og det er grunnleggende viktig at alle som har norsk som morsmål, anerkjenner at det er vanskelig å lære norsk, sier Nilsen.
Hun forklarer at dette gjelder spesielt når man skal lære et språk i det landet det snakkes.
– Det stiller nemlig ganske store krav til å bruke språket ganske umiddelbart. Folk som ikke snakker for eksempel engelsk i tillegg til morsmålet sitt, må ta i bruk norsk nesten med det samme de lander i Norge: De må finne ut hva de skal si på butikken for å få tak i de varene de trenger, og kanskje er ikke dette de samme varene som de er vant til fra opprinnelseslandet. Da må de kanskje også lære å lage mat på nye måter med de råvarene som faktisk er tilgjengelige i Norge – når de finner ut hva de heter og hvordan de kan tilberedes.
Nilsen understreker at å lære et nytt språk i voksen alder tar for de aller fleste lang tid.
– Vi snakker om år. Det er en tålmodighetsprøve, du kan gå på norskkurs, og på kurset kan du få hjelp til å lære nye ord og sette språket i system. Eller du kan prøve å finne en jobb, prøve å bruke språket i praksis, stole på at du har vennlig innstilte kolleger som er tålmodige og som på den måten kan hjelpe deg med læringsoppgaven.
– I forskningen min har jeg studert hvordan språket til en voksen innlærer utvikler seg når det gjelder kompleksitet. Jeg har identifisert hvordan denne utviklingen skjer gjennom å analysere besvarelser på den nasjonale «Norskprøven». Jeg så på utviklingen i 15 tekster på hvert av nivåene A1, A2, B1 og B2, altså til sammen 60 tekster. B2 er det norsknivået som kreves for å kunne begynne å studere i Norge. Det at jeg har identifisert denne utviklingen, når det gjelder substantiv, vil kunne bidra til en forsterking og dermed effektivisering av arbeidet med utvikling av kompleksitet i språket, kanskje spesielt på norskkurs, sier Nilsen.
Hun påpeker også at både hun og mange andre forskere mener at språk læres fortest og best ved å bruke det.
– Det betyr blant annet at vi mener at det er mer effektivt å prøve ut språket enn å lære om språket. Det betyr også at vi tenker at det å lære et språk ikke er så annerledes enn å lære å danse eller å lære å sykle. Uansett hva en skal lære når en har blitt voksen, vil det kreve at en er tålmodig, at en ikke gir seg, og at en investerer både tid og krefter i oppgaven, sier Nilsen.