– Fadderuken er viktig

Hvem: Klaus Mohn

Hva: Rektor ved Universitet i Stavanger.

Hvorfor: Det har vært mye oppmerksomhet i mediene om semesterstart, fadderukene og koronasituasjonen.

– Hvordan synes du semesterstart har gått ved Universitet i Stavanger til nå, med tanke på fadderuke og smittevern?
– Situasjonen tatt i betraktning, som er veldig spesiell, så har det gått veldig bra. Det ser ut som at studentene har blitt godt tatt imot. Fadderuke-arrangementene har gått over all forventning. Vårt inntrykk er at studentene er trofaste mot smittevernreglene og at de oppfører seg ansvarlig.

– Hvordan har UiS tilpasset smittevern ved semesterstart og det kommende semesteret? 
– Jeg har tenkt på hele høstsemesteret under ett, i planleggingen av dette. Høstsemesteret blir et såkalt «hybridsemester,» hvor det blir en del digital undervisning, og en del kommer til å foregå fysisk med oppmøte på campus. Førsteårsstudentene kommer til å bli prioritert slik at de aller helst skal kunne komme på campus å ha fysisk undervisning. Det er fordi førsteårsstudentene ikke har nettverk og ikke kjenner hverandre i utgangspunktet.

– Hvordan blir semesterstart for de andre studentene? 
– For de andre blir innslaget av digital undervisning noe større. Alle møter en blandet form for undervisning, via nett og fysisk oppmøte for forelesning og veiledning.

– Hva synes du om oppmerksomheten fadderukene og semesterstart rundt om i landet har fått i mediene den siste tiden?
– Jeg forstår uroen gitt smitteutviklingen de siste ukene. Når det er sagt, uroen rundt fadderuken har blitt hausset litt opp. Her mener jeg mange av de positive effektene fadderukene har, har blitt undervurdert. Vi har måtte avveie smitterisikoen mot de positive virkningene av fadderukene, hvor fadderukene står sentralt i introduksjonen av nye studenter, tilrettelegging av sosialt nettverk og et godt studentmiljø.

– Du har tidligere uttalt at det er bedre smittevern å holde fadderuken i gang enn å avlyse den, hvorfor det?
– Poenget er at om man avlyser fadderuke-arrangement betyr ikke det at studentene kommer til å slutte å treffes, ferie og bli kjent. Det som skjer er at man mister kontroll over de aktivitetene. Da går de på byen uten det smittevernregimet de nå er en del av. Og de kan møtes på hjemmefester uten disiplinen de nå deltar i.

– Har dere begynt å tenke på eksamen og hvordan de skal gjennomføres i slutten av semesteret?
– Det avhenger litt på smitteutviklingen, men det kommer til å være en kombinasjon av digital og konvensjonell eksamen.

– Har du noen gode råd til nye studenter?
– Bruk den første uken godt på å legge et grunnlag, skaff deg venner og prøv å kom på innsiden av den sosiale siden av studentmiljøet. Fest og feir den første uken, men så snart som mulig gjelder det å få seg gode arbeidsvaner. For førsteårsstudentene som kommer rett fra videregående skole (VGS) kommer studentlivet til å oppleves ganske annerledes. Som student har du større frihet og det kan oppfattes litt uoversiktlig i forhold til VGS hvor man har obligatorisk oppmøte og faste rutiner. Jeg råder alle til å følge all undervisning som tilbys, og finn deg gjerne en lesesalplass og sett deg ned med pensum og begynn å jobbe.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– I sommer har jeg lest romantrilogien «Gutten» av Jón Kalman Stefánsson fra Island. Den har jeg blitt veldig begeistret for.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Friluftsopplevelser og det å samles med mine nærmeste.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg kan se streng og alvorlig ut. Det liker jeg ikke. Jeg forstår jeg kan se sånn ut, men jeg er ikke det.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da er jeg i Fargegaten med venner og tar en øl.

– Er det noe du angrer på?
–At jeg ikke kom på tidligere at jeg skulle bli akademiker og forsker. Jeg begynte på doktorgraden min når jeg var 41 år.

– Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Kjæresten min.