Nyheter

Enige om bompengekravene til staten

Styringsgruppen for Bymiljøpakken på Nord-Jæren har lagt fram en kravliste til staten. Den innebærer fjerning av rushtidsavgiften, og 50 prosent betaling for elbilene. Samtidig forsvinner E39-uvidelser ut av pakken, og det kan gå mot bedring for bilbrukere over Bybrua, i Tananger og på Lura.

Politikerne i Styringsgruppen for Bymiljøpakken hasteinnkalte til pressekonferanse onsdag formiddag, for å melde lokal enighet om denne nipunktslisten for krav og innspill før forhandlingene med staten fortsetter.

1) Rushtidsavgiften fjernes

a. Dette som følge av betydelig økte statlige bevilgninger som gir et forsvarlig økonomisk fundament for Bymiljøpakken som helhet.

b. Det må vurderes andre tiltak i regionen som sikrer nullvekstmålet for personbiltrafikken. De lokale parter ber administrasjonen utrede konsekvenser og foreslå tiltak for å sikre nullvekstmålet.

2) EL-bilene betaler 50 prosent sats så snart den nye fremforhandlede pakken trer i kraft. Dette er er et tiltak som bidrar til nullvekstmålet, og som vil veie opp for at rushtidsavgiften fjernes.

3) Det gjennomføres en prisreduksjon på kollektiv tilsvarende det storbyregionens andel av 300 millioner vil utgjøre for å styrke attraktiviteten til kollektivtrafikken.

4) Dersom det er økonomisk handlingsrom i pakken innføres utvidelse av timesregelen til tre timer på ettermiddagstid (17.00-20.00).

5) De lokale partene er positivt innstilt til at de to riksveiprosjektene E39 Smiene-Harestad og E39 Hove-Ålgård som har ligget i Bymiljøpakken tas ut slik staten har foreslått og blir overtatt av Nye veier. Det bes om en vurdering av konsekvenser for bompengebelastningen.

6) Videre arbeid med en ny gjennomgående kollektivtrasé fra Jåttåvågen til Sykehuset/UiS kan forseres. Dette fordi regjeringens vedtak om fleksibiliteten for finansiering av kollektivutbygging til også nå å gjelde fylkeskommunale veier betyr at finansieringen er løst.

7) Det legges fram en vurdering om flere kollektivprosjekter kan bygges raskere, og om det er muligheter for økt ruteproduksjon innen kollektiv i storbyområdet som følge av de store økte statlige bidragene.

8) De lokale partene vil endre innkrevingsretninger og /eller bomplasseringer for Hundvåg, Tananger og Lura. Det bes om at disse utredes i forbindelse med evaluering etter ett års drift slik flere av kommunene har bedt om gjennom vedtak. Det legges frem forslag til hvordan ordningen for innbyggerne i disse områdene kan bli bedre og mindre belastende samtidig som de økonomiske konsekvensene for Bymiljøpakken avklares.

9) Det foretas beregninger av totale inntekter, der dagens virkelige passeringstall benyttes, dvs. 210.000 per døgn, el-bil-andel settes til 20 prosent, tungbilandel settes til 5 prosent, mens øvrige variabler (timesregel, svinn etc.) settes slik de har vært de siste 10 månedene. Det skal utarbeides sensitivitetsanalyser på de viktigste variablene nevnt ovenfor. På inntektssiden innarbeides resultat av de føringene som Regjeringen har gitt. Det skal foretas en gjennomgang av kostnadene slik at økonomiske rammer overholdes i henhold til Stortingets vedtak og fastsatte styringsmål.

Tidspunktet uavklart

Det er uavklart når endringene trer i kraft, fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal henviser til samferdselsminister Jon Georg Dales uttalelser om at fjerningen av rushtidsavgiften kan skje ved årsskiftet. Uansett må Samferdselsdepartementet avklare dette med regjeringen og Stortinget.

– Beslutningen ligger der, sier Tengesdal.

Før det skal Styringsgruppens politikere i forhandlingsmøter med staten, det første møtet er 2. oktober. Etter at Styringsgruppens forhandlingsutvalg er kommet til enighet med samferdselsmyndighetene, skal saken behandles i de ulike kommunestyrene og i fylkestinget. Samferdelsministeren må også legge fram endringene til godkjenning i en ny stortingsproposisjon, som må vedtas av Stortinget.

Fylkesordføreren henviste til at regjeringens bompengeforlik med mer penger til kollektivtrafikk som det utløsende for å samle lokal enighet.

– Det er viktig at vi er kommet til en lokal enighet etter flere statlige midler. Bymiljøpakken skal gi oss renere luft, bedre framkommelighet og tryggere skoleveier. Jeg er veldig trygg på at dette er en skisse vi kan stå sammen om, sier Tengesdal.

Den lokale skissen inkluderer et punkt om å utvide timesregelen til tre timer på ettemiddagen, fra 17.00 til 20.00, men her tar politikerne klare forbehold om at det er økonomisk handlingsrom til å gjennomføre det. Snuing av innkrevingsretning eller flytting av bomstasjoner på Bybrua, i Tananger og på Lura er det også enighet om, men også her tar politikerne forbehold om at det må utredes videre, og de økonomiske konsekvensene må avklares.

– Det er en stor seier at vi er blitt enige lokalt, og Bybrua har vært viktig for Stavangers del. Målet nå må være å bli enige med staten så raskt som mulig. Det står om milliarder. Det lå inne 7 milliarder kroner i den gamle Bymiljøpakken, og det ligger 10 milliarder inne i den nye, pluss belønningsordninger. Dette er fortsatt en miljøpakke, mener Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø.

Grønne politikerne raser

Grønne politikere raser etter at bomskissen for Nord-Jæren ble kjent.

– Skissen er kjempeskuffende. Rushtidsavgiften har raskt gitt oss renere luft, det har senket utslippene, bedret framkommeligheten og gjort at vi har bygget en mer bærekraftig region. Rushtidsavgift er det mest effektive miljøtiltaket vi har, og det er veldig skuffende at den utgår, sier Venstres fylkesordførerkandidat Kjartan Alexander Lunde til RA.

– Opprørt

Stavanger MDGs ordførerkandidat Daria Maria Johnsen er også svært skuffet.

– Jeg er opprørt og svært frustrert. Nedgang i biltrafikken brukes som et argument for å legge fram denne skissen, men nedgangen i trafikken er jo nettopp et resultat av rushtidsavgiften. Dessuten tar Styringsgruppen bor en del av fordelene med å kjøre miljøvennlig med elbiler. Styringsgruppens skisse er et knefall for Frp, sier Johnsen.

– Mer forurensning

Hun regner med dårligere luft og mer trafikkaos på Nord-Jæren.

– Dette betyr at vi får færre elbiler på veiene og flere fossilbiler. Som igjen betyr mer forurensing, dårligere luft og mer trafikkaos, det stikk motsatte av hva Miljøpartiet De Grønne ønsker, og hva en god og grønn by er.  Skal vi lage gode byer med ren luft, må det være dyrere å kjøre bil og lettere og billigere å velge kollektivt, sier hun.

Ifølge Johnsen er fjerning av rushtidsavgiften prisen for at regjeringen skulle løfte Frp frem mot valget og «en krokfot på klimasatsingen på Nord-Jæren».

– Det er en ansvarsfraskrivelse å vrake rushtidsavgiften og overlate til administrasjonen å komme med andre tiltak for å nå nullvekstmålet, sier MDG-lederen.

– Bomringene består

Stavanger Venstres ordførerkandidat Jan Erik Søndeland er også skuffet, men peker på at bomringene uansett består.

– Det viktigste er at vi fortsatt skal ha bompengeordning på Nord-Jæren, for miljøets skyld. Bomringene blir i all hovedsak stående der de er i dag. Vi skal fortsatt bygge en renere, grønnere og mer fremkommelig by, sier Søndeland.

Han understreker også at rushtidsavgiften ikke forsvinner over natten.

– Når rushtidsavgiften eventuelt forsvinner er uklart, men tidligst en gang i 2020. Nå spilles på mange måter ballen over til folket, som bør stemme på partier som ønsker mer ren luft, en grønnere by, i stedet for mer biler og eksos, sier han.

– Helt latterlig

Søndeland angriper ordførerkollegiet for ikke å ha en plan for hvordan kravet om nullvekst i biltrafikken på Nord-Jæren – som er en forutsetning for belønningsmidler til kollektivtrafikk på tresifrede millionbeløp fra staten til Nord-Jæren-kommunene – skal nås nå som rushtidsavgiften forsvinner.

– Regjeringens første punkt i forliket var at nullvekstmålet skulle ligge fast, og jeg klarer ikke i min villeste fantasi å se at dette nye avtaleutkastet garanterer for dette. Denne avtalen bryter dermed med intensjonene i regjeringens innretning, så det holder. Ikke ett kompenserende tiltak er nevnt. Avtalen er helt latterlig på dette punktet, mener Søndeland.

Parkeringsrestriksjoner ble nevnt som et mulig tiltak hvis billigere og bedre kollektivtransport og sykkelsatsing ikke virker godt nok til at bilparken ikke øker.

– Jeg tror mer på gulrot enn pisk, bemerket Wirak, men var likevel åpen for at hardere tiltak kan bli nødvendig hvis biltrafikken øker.

Saken oppdateres med politiske reaksjoner

Mer fra Dagsavisen