Nyheter

Tidligere HV-sjef: – Norges forsvarsevne er så svekket at andre land tar over styringen

Nylig avgått forsvarstopp mener Norge er blitt så avhengig av NATO og USA at hva vi måtte mene som nasjon, raskt blir underordnet andre lands beslutninger.

– Siden 1990-tallet er vår nasjonale forsvarsevne blitt forringet. Den er nå så svekket at det ser ut til at andre land må ta over deler av styringen av vår sikkerhet, sier Tor Rune Raabye, som gikk av som sjef for Heimevernet (HV) før jul i fjor.

Den tidligere generalmajoren har også hatt stillinger på alle nivåer i Hæren. Som HV-sjef uttrykte Raabye sterk bekymring for landmaktens framtid og Norges forsvarsevne offentlig flere ganger. Etter at han gikk av, har han vært aktiv på sosiale medier og kommet med en rekke kritiske kommentarer til dagens forsvarspolitikk. Raabye advarer mot en utvikling der Norge gjør seg mer og mer avhengig av NATO og USA, samtidig som vår nasjonale forsvarsevne svekkes.

– Så lenge en slik utvikling er nasjonalstrategisk gjennomtenkt og politisk vedtatt, må nasjonens innbyggere akseptere at andre faktisk kan komme til å styre vår sikkerhet.

Amerikanske soldater

Denne uka ble det klart at regjeringen vil at enda flere amerikanske soldater skal få trene på norsk jord. Siden i fjor har rundt 330 amerikanske marinesoldater vært stasjonert på Værnes i Trøndelag for såkalt rotasjonsbasert øvingsvirksomhet. Regjeringen vil be USA om å doble antallet soldater, rundt halvparten av dem skal stasjoneres på Setermoen i Indre Troms.

Les også: US Marines: Værnes kan bli hovedbase for amerikanske soldater i Europa

– Forsvaret av Norge er avhengig av støtte fra våre allierte i NATO, slik det også er for de fleste andre NATO-land, uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i en pressemelding.

Raabye ser den økte amerikanske tilstedeværelsen som nok et eksempel på at Norge er blitt mer avhengig av USA og NATO.

– Noen hundre amerikanske marinesoldater på Værnes endrer ikke situasjonen militært, men muligens sikkerhetspolitisk. At det i disse dager diskuteres enda flere marinesoldater i Norge, amerikanske maritime patruljeflyoperasjoner fra Andøya og jagerfly periodisk stasjonert på Rygge, skaper i så fall et sterkere bilateralt avhengighetsforhold til USA.

For Raabye har det vært en kampsak at Norge skal ha et landforsvar med kampkraft og utholdenhet selv om vi er avhengige av NATO og USA ved et eventuelt angrep. Han begrunner det med at de fleste NATO-land ikke er villige til å øke sine forsvarsbudsjetter og at Norge ikke kan regne med å være «enemottager» av alliert bistand hvis NATO utsettes for en konflikt som utløser artikkel 5 i Atlanterhavspakten.

– De raskeste allierte forsterkningene til et forsvar av Norge vil være et antall jagerfly, deretter marinestyrker, og til slutt kommer landstyrker. Gitt hvordan NATO fungerer, må vi klare oss alene en relativt lang periode, sier Raabye og legger til:

– Det må kunne påpekes at vi nasjonalt satser på det alliansen og USA kan være raskest på plass med og nedprioriterer det alliansen bruker lengst tid på å få på plass.

– Ingen reell vilje

Sist uke skrev Dagsavisen om den dramatiske nedbyggingen av Hæren etter den kalde krigen. Forsvarsekspert Jacob Børresen uttalte: «Vi har satset på rådyre kampfly og falt for den amerikanske drømmen om at krig kan føres uten tap av liv. Det vi holder på med, er meningsløst.» Han mener regjeringen med den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret i realiteten har lagt Norge åpent, militært sett.

Les også: Forsvarsekspert: – Det vi holder på med, er meningsløst og galt

Om regjeringens langtidsplan, som er styrende i forsvarspolitikken og som ble vedtatt med støtte fra Arbeiderpartiet, sier Raabye dette:

– Jeg konstaterer at den ser ut til å legge til rette for en fortsatt sakte avvikling av forsvarsevnen. Det er ingen reell vilje til å etterkomme fellesbeslutningene i NATO om å bruke to prosent av BNP på forsvar.

Raabye mener de økonomiske rammene har vært altfor trange i mange år, uavhengig av hvem som har sittet i regjering.

– Viljen til å la budsjettmidler følge politiske beslutninger er marginal. I en verden som blir stadig mer usikker og med hurtige strategiske skift, er det meget høy risiko forbundet med å redusere Forsvaret til en utgiftspost på linje med alle andre samfunnssektorer.

Redusert med 95 prosent

Norge skal som kjent bruke de store pengene på 52 nye kampfly av typen F-35 i årene som kommer.

– Det er verdt å merke seg at det å satse tungt på missiler og fly uten en balanse med andre kapasiteter bygger på en militærteori som er forlatt for relativt lenge siden. Jeg har ikke vært i stand til å finne nasjoner som gjør dette ubalansert, sier Raabye.

Han mener det er hevet over tvil at Hæren og Heimevernet må styrkes for å bedre forsvarsevnen.

– Hæren er redusert med 95 prosent siden 1990. Heimevernet med nærmere 60 prosent. Da blir diskusjonene om stridsvogner versus missiler fort en akademisk diskusjon forbeholdt teoretikere med mye kontortjeneste.

I 1986 hadde Norge 13 brigader. I dag er det én igjen.

– Å styrke norsk landmakt er nøkkelen til et helhetlig nasjonalt forsvar. Vi må først få vår ene eksisterende brigade 100 prosent kampklar med det materiell hærsjefen mener er faglig nødvendig, og ikke det som er politisk eller teoretisk opportunt. Deretter må det arbeides systematisk for å få på plass brigade nummer to i Sør-Norge innen 2025.

Raabye mener at verneplikten må økes utover dagens nivå for å produsere nok mannskaper og at Heimevernet må gis midler til moderne bevæpning, bedre beskyttelsesutstyr og mer trening.

– Gitt det uomtvistelige faktum at befolkningen bor på land, at fly må lande, at skip må til havn og at allierte må ha et sikkert sted å komme til så er sikringen av landterritoriet avgjørende for landets forsvarsevne, forsvarsvilje og selvstendighet – åpenbart med en balansert støttekombinasjon fra egne sjø- og luftstridskrefter.

Les også: Lysbakken om hærstriden: – Kampflyene er den store elefanten i rommet

– En skandale

Raabye er ikke bare urolig for at landmakten er for liten.

– Jeg er også bekymret for Sjøforsvarets kampkraft. Reduksjonen i antall ubåter og utfasing av missilbærende kystkorvetter er uklokt for en sjøfartsnasjon som Norge med verdens nest lengste kystlinje. De fortsatte operative manglene på våre få fregatter, som nå nærmer seg midtlivsoppdatering, er en skandale.

Den tidligere generalmajoren advarer kraftig mot å satse ensidig på høyteknologiske, langtrekkende presisjonsvåpen i tida som kommer.

– Fordi NATO er en forsvarsallianse, vil motstanderen selv kunne bestemme tid, sted og metode for bruk av sin militærmakt, kombinert med eventuelle andre nasjonale ressurser. Det innebærer at egen forsvarsevne må ta høyde for det uventede.

– For å sitere nåværende forsvarsminister i USA, tidligere general James Mattis: «An enemy will always move against our perceived weakness.»