Kultur

Intimbetroelse om veiene til landets stand up-scener

ANMELDELSE: Hans Morten Hansen leverer smilende skråblikk på livs- og karriereveiens avstikkere fra Gausel til Kolbotn i sitt ferske show.

Hans Morten Hansen.

Den som leter, skal etter andres sigende, også finne. Derfor er det vel ikke så underlig at tittelen på Hans Morten Hansens nye forestilling på dagens lokallingva er blitt til «Natural born komiker».

I følge arrangørens begeistrende forhåndsfanfarer, er det nemlig nå «duket for en splitter ny standup-forestilling med «skamløgne» historier og observasjoner fra en av landets favorittkomikere, han er rett og slett den fødte komiker…»

Jeg har mange ganger erfart sannheten i den danske humoristen Storm Ps evigvarende observasjon: «det er vanskelig å spå - spesielt om fremtiden…». Også i en slik erfaringsbunke har Hans Morten Hansen en plass i mitt minneskrin. Første gang jeg traff og hørte han, var på det tidlige nitti-tallet, den gang Stavangers moromenn og -kvinne, med mye brask og litt bram, hadde unnfanget ideen om å arrangere sin egen Humorfestival.

Hans Morten Hansen debuterte under disse morodagene, og var blitt tatt med til et innslag i Formiddagslokalen på NRK av den alltid entusiastiske Ingrid Milde. Han bidro med noen drypp fra sitt daværende repertoar - selv om han den gang ikke sto opp, men satt pent på den ellers ubekvemme studiostolen.

Fra min mentale minnebok husker jeg, at han virket litt forundret, og kanskje forvirret, da jeg ikke lot hans to-tre muntrasjoner bli akkompagnert av min begeistrende latter. Jeg nøyde meg med å smile - forhåpentligvis ganske så høflig og hyggelig, håper jeg fortsatt – mens jeg tenkte i mitt sjeldent stille sinn: «det er vel tvilsomt om du kommer til å sette noen spor etter deg - når du nå skal står fram og opp på humorens scene». I mine tanker hadde jeg da en revidert versjon av salig Ibsens Per Gynt-kommentar: «Tenke det; ønske det; ville det med ... men det er ikke sikkert du bør gjøre det!»

Sånn skulle det jo slett ikke gå. Jeg erfarte nok en gang sannheten i den tidligere slaktersvennen og senere humoristen Robert Storm Petersens livstrøst til profeter. Hans Morten Hansen gjorde min 90-talls tvil til skamme. Han sikret seg fort en solid plass i landets muntre scenerom.

Gjennom mer enn et kvart århundre har han utviklet sin evne til å stå opp og fram, og bevisst at han trives i scenelyset – og at publikum trives med ha han der. Derfor ble han da også mottatt med hjertelig og lattermild premiere-applaus i Konserthuset torsdag kveld. Det var hørbart at hans ord ble mottatt med takknemlig begeistring. «Dette va kjekt» som det ble sagt under tilskuernes utmarsj.

Min gamle far hadde gjennom årene et fast søndags-formiddagssukk på sin hammondorgel-krakk: «ei preik bør kje vara lenger enn ei halltime – og det e kje naude å slutta mens folk syns du ska fortsetta – i stede for å holla på når adle lure på koffor du ikkje har slutta…» Det er ingen dårlig leveregel for et opptredende medmenneske – enten den predikende sjel skal geleide sine tilhørere til himmelporten eller til latterdøren.

Hans ord ble mottatt med takknemlig begeistring.

—  

Stand up er i løpet av de siste tiårene blitt en virkelig vekstnæring. Mellom bakkar og berg – slett ikke bare utmed det norske havet – står den ene etter de alle de andre fram og beskriver sine livsskjebner med vekslende snert. Det som på sekstitallet oftest var en slags verbal cockney-nightcap på Londons bakgate-puber, er i årenes løp blitt forfremmet – om ikke til herligheten – så til hovedgatene og frontscenene hvor gjestenes respons forutsettes å være latter. Om det ikke lenger er en slags verbale ping-pong mellom aktør og tilhørere, er det etter hvert resultert i et slags personlig vitnesbyrd fra komikeren om vandringen fra mors liv til scenerampen.

Også Hans Morten Hansen forteller en historie om de veiene han har vandret – somme tider stykkevis og delvis delt - og gjør det langt bedre enn de fleste av sine kolleger. Kanskje fordi han også evner å slutte i tide. Dermed unngår han å ende i den dammen som næringslivsledere tydeligvis trives best i: forutsigbarhetens pøl. Selv om Hans Morten Hansen har satt verdensrekord i en ganske så spesiell utholdenhetsøvelse - «langdistanse-humor» hvor han holdt på i 38 timer og 14 minutter – har han åpenbart lært seg å vite når nok er nok. Kanskje lærte han også det under sitt tre dagers opphold i barnehagen på Idun???

---

Hans Morten Hansen – Natural Born Komiker»

  • Av og med Hans Morten Hansen
  • Regi: Vemund Vik
  • Produsent: Elina Krantz / Stand Up Norge
  • Lyd- og lysdesign: Håvard Næsje
  • Varighet: 80 minutter
  • Terningkast: 5

---