Har mat, mangler kokker

I går skrev Rogalands Avis om den dramatiske nedgangen i antall ungdommer som søker seg til restaurant- og matfag. I løpet av siste skoleår har søkermassen gått ned med hele 20 prosent. Og i den stadig voksende restaurant- og hotellbransjen forteller hele 63 prosent at de har problemer med å skaffe nok folk.

Her har åpenbart noe fundamentalt sviktet. Satsingen på mat og råvarer er løftet fram som en av de viktigste vekstbransjene våre, men uten rekruttering faller det hele sammen som et korthus.

Mye er riktignok nemlig på plass. Gastronomisk institutt er et nasjonalt kraftsenter. Det finnes sterke kompetansemiljøer i bransjen, vi har landets viktigste matfestival, et sterkt landbruk og en havbruksnæring i betydelig vekst. Men man har glemt rekrutteringen, og da er det ikke lett å videreutvikle Matfylket.

Hvem sitt ansvar er dette? Vi tror det kan fordeles rimelig jevnt mellom bransjen selv, utdanningsinstitusjonene, kommunene og fylkeskommunen. Under valget var Matfylket for eksempel en valgkampsak for partiene. Matfylket som begrep er befestet og velbrukt, men det må fylles med mer innhold. Nå mangler den viktigste grunnpilaren.

17. januar skrev Rogalands Avis på lederplass at det i 2007 ble inngått hele 2710 avtaler om lærlingplasser, betydelig mer enn året før. Tallene viste at næringslivet har tatt konsekvensene av den viktigste utfordringen, nemlig å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Denne erfaringen må det trekkes lærdom av.

Det er åpenbart at hotell- og restaurantbransjen må finne ut hvordan de kan gjøre seg mer attraktive for ungdom som skal treffe et yrkesvalg. Det krever langsiktig tenkning, spesielt i spørsmålet om lærlingordninger.

I dagens marked er kampen om arbeidskraften tøff. De som havner på etterskudd har tapt. Så enkelt, så brutalt.

Man har glemt rekrutteringen, og da er det ikke lett å videreutvikle Matfylket.