– En helt fantastisk 17. mai

HVEM: Egil Olsen (63)

HVA: Leder for 17. mai-komiteen i Stavanger.

– Javel, hvordan var årets 17. mai-feiring i Stavanger? 

– Helt fantastisk! Alt klaffet jo i år – til og med været.

– Hvor lenge har du ledet 17. mai-komiteen?

– Fem ganger. Det er jo travelt, for du jobber med 17. mai nesten hele året. Det er mange detaljer som skal på plass, blant annet arrangementet i Bjergsted som er i regi av kommunen. Det er jo helst de siste månedene fram mot 17. mai som er de travleste, men med en gang nasjonaldagen er over tar vi jo en evaluering.

– Har det vært store endringer i løpet av de siste årene? 

– Nei, det er stort sett det nevnte arrangementet i Bjergsted hvor det er noen endringer. I år ble det for eksempel endret fra å hete internasjonal fest til folkefest – rett og slett for å treffe alle. Det er jo en folkefest det skal være. Ellers er det jo å få ting til å gå så smidig som mulig, både når det gjelder de ulike togene og opprydning etterpå.

– Hvor mye arbeid er det egentlig å arrangere 17. mai-feiring for en så stor by som Stavanger? 

– Det er mye å tenke på. Publikumsflyten, hvor og når vi skal stenge trafikken, og når den skal åpnes igjen. Det er mange detaljer, men heldigvis er det mange fantastiske folk i Stavanger kommune som ordner opp.

– Skal du fortsette å være leder av 17. mai-komiteen framover? 

– Jeg ble valgt til leder av bystyret i Stavanger. Nå er jeg egentlig ferdig med perioden.

– Kan du tenke deg å fortsette? 

– Jeg må tenke litt på det, for det er jo travelt. Det er mye som skal på plass, og allerede 16. mai starter vi arbeidet med å legge ned kranser på de ulike minnesmerkene rundt om i byen.

– Ja, hvordan er egentlig 17. mai for deg? Er det bare jobb, eller er det litt kos også? 

– Det blir mye jobb, men litt kos innimellom togene. Jeg starter dagen med å hente sekretæren klokken 06.00, før vi reiser til Eiganes for kransenedleggelse klokken 07.00. Så er det flaggheising klokken 08.00, og så kommer barnetoget. Og når barnetoget er ferdig skal vi evaluere de beste innslagene. Det er en sann fornøyelse å se de festkledde ungene i barnetoget, men det er veldig vanskelig å kåre det beste innslaget. Når vi er ferdig med det er det toget som går til Bjergsted, etterfulgt av folkefesten der. Men 17. mai er både kjekt og lystbetont for meg, og det har vært helt fantastisk å lede komiteen i fem år. Men hadde du spurt meg lørdag morgen om jeg ønsker å fortsette, så vet jeg ikke helt. Du er ganske stiv og sliten etter en sånn dag, hvor du går og står hele dagen. Du hører jo kanskje på stemmen min også at jeg er litt hes? Men det hadde jo ikke vært 17. mai uten å bli hes.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg tror nesten det må bli «Hardyguttene» fra ungdommen. Og «Onkel Toms hytte».

– Hva gjør deg lykkelig?

– Barnetog, unger, festkledde folk og selvfølgelig familien min.

– Hvem var din barndomshelt?

– Hm ... Det tror jeg må ha vært Fantomet.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er for aktiv.

– Er det en ting å mislike, da? 

– Ja, jeg kunne kanskje roet litt ned noen ganger.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier vel ikke så mye ut, men jeg kan godt ta meg en dans!

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– For å få en rettferdighet på bommen.

– Er det noe du angrer på?

– Ja, at jeg ikke tok hele skolegangen mens jeg var ung, og ikke bare sprang etter jentene.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tar stort sett ikke heis. Men om jeg hadde blitt stående fast i en heis tror jeg at jeg ville stått der sammen med kong Harald. Jeg tror det kunne vært kjekt å diskutere litt med ham. Eller Erna. Men helst kongen.