Disse næringene har størst potensial

Det var hovedbudskapet til Iris-forsker Atle Blomgren da han la fram en fersk rapport bestilt av Greater Stavanger. Under Greater Stavangers årskonferanse i går, var det meste av det som kan krype og gå av politikere og næringsliv representert, for å finne ut hvordan Stavanger-regionen skal finne veien ut av oljesumpen.

– Framtiden er «smått og godt». Veksten vil komme i mange mindre næringer, sier Blomgren og trekker fram potensielle vekstområder som verkstedindustri, reiseliv/restaurant, logistikk og IKT.

Lav arbeidsmoral?

I rapporten har Iris intervjuet 20 sentrale bedriftsledere i regionen. Slik svarer de på spørsmål om hvordan næringslivet kan bidra til å realisere potensialet:

• Begrense lønnsveksten og høyne arbeidsmoralen
• Bedre tilgang på «rett» kapital
• Industrialisere regional teknologi

Bedriftslederne ber også om mer støtte fra det offentlige for å sikre tilgangen på relevant arbeidskraft og holde bokostnadene nede ved hjelp av aktiv nybygging.

Kunnskapsarbeideren

Økonomiprofessor Ragnar Tveterås trakk fram kunnskapsarbeideren som svar på hvordan regionen skal omstille næringslivet.

– Vi er tvunget til å bevege oss inn i en kunnskapsbasert økonomi. Utfordringen er at vi ligger etter noen av de regionene vi konkurrer med når det kommer til andelen med høyere utdanning, sier Tveterås.

Han stiller spørsmål ved hvor attraktive regionen er uten det han kaller «petroleumsrenten» – oljenæringen gir en lønnspremie på opptil 10.000–20.000 kroner i måneden.

– Har UiS og Iris nok kapasitet til å tiltrekke seg kunnskapsarbeidere fra andre regioner og fra andre land? spør professoren og kommer med en oppfordring til politikerne.

– Det er faktisk et ansvarsområde for våre regionale politikere å øke kapasiteten på forskning og utdanning i regionen.

Skattehjelp fra Oslo

Næringsministeren forsikret konferansedeltakerne om at hun ikke har glemt formuesskatten.

Regjeringen har senket formuesskatten, men ikke nok – ifølge mange næringsaktører som ønsker den helt fjernet.

– Når jeg er ute og besøker bedrifter, får jeg én eneste beskjed: «Dere må gjøre noe med formuesskatten». Selv i dårlige tider som nå, må penger hentes ut av bedriftene i form av skatter. Dere skal vite at jeg tar dette på alvor, sa Mæland og nevnte regjeringens skattepolitikk som et av de viktigste næringspolitiske grepene.

Hun la også vekt på at 60 prosent av budsjettet til hennes departement går til forskning.

– Vi skal satse på petroleumsrettet forskning, og sørge for stabile rammevilkår på norsk sokkel. Vi skal bruke ny kunnskap på å utvikle både eksisterende og nye bedrifter.