Fremdeles troner akademiske slagere som siviløkonomstudiet på Norges Handelshøgskole og juss ved universitetene i Bergen og Oslo øverst på listen over populære studier. På landsbasis viser tallene fra Samordna opptak 150.784 søkere til høyere utdanning, noe som er en oppgang på 8,7 prosent sammenlignet med fjoråret. Den gledeligste lokale oppturen er at Universitetet i Stavanger øker sin attraktivitet og opplever å få 6366 primærsøkere – en økning på 5,4 prosent sammenlignet med 2019. LES OGSÅ: Rekordmange vil studere her
Å bygge et universitet er stein for stein-arbeid. Med Universitetet i Oslo (UiO) fra 1811 og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med røtter fra 1760, er det åpenbart at UiS vil være en nybegynner også de neste 100 årene. Det UiS forhåpentligvis er i ferd med å klare etter 15 års fartstid, er å skape større bredde og dybde i fagtilbudet. Ikke etter vegg til vegg-modellen som storebrødrene i Oslo og Bergen byr på, heller spesialisering innenfor noen utvalgte sektorer. UiS må opplagt være i front innen petroleum, fornybar energi og økonomifag, men søkertallene viser at framtidige studenter er i ferd med å ta signalene om satsingen på helse. En av UiS’ fordeler er at det allerede – etter modell fra Stavangers amerikanske vennskapsby Houston – er etablert forbindelser mellom olje- og gassnæringen og helse gjennom prosjektet Pumps & Pipes. Mye av teknologien er overførbar, og kan gi fordeler til oljå og de helsefaglige miljøene.
Byggingen av det nye sykehuset og den fornuftige ambisjonen om å etablere legeutdanning i Stavanger virker trolig som en magnet på studenter som vil satse på helsefag som sykepleie og paramedisin. Koronapandemien og den krisen hele verden er kastet inn i, har dratt ytterligere flere søkere til helsefagene. Det hersker neppe tvil i befolkningen om hvor viktig helsepersonell er for samfunnet, og det er positivt at så mange søker seg til disse nøkkelyrkene.