Turstriden i Gauselvågen

LEDER: Turstikompromisset på Gausel må sies å være Stavanger-politikk på sitt beste, skriver Bjørn G. Sæbø.

Etter ti års politisk og juridisk strid ser det ut til å gå mot en løsning for turstien mellom Boganes og Frøystad gård på Gausel. Et overveldende kommunestyreflertall på 60 stemmer mot syv fra SV og Rødt, vedtok mandag et kompromiss der turstien legges bak den verneverdige eiendommen Steinskog og to andre hus. Turstikompromisset på Gausel må sies å være Stavanger-politikk på sitt beste.

LES OGSÅ: Nå skal Stavangers mest trafikkerte turvei rustes opp.

Hvorfor? Fordi både Ap og Høyre især har satt noen prinsipielle kjepphester på stallen. For venstresiden er det selvsagt tungt å godta at et offentlig gode som en tursti i strandsonen må snirkle seg bak noen hus, der det ene attpåtil tilhører firmaet til Tore Lærdal. Gauselvågens høye status som et område for rikfolk kan gjøre det fristende å bli altfor prinsipiell i kampen for allmennhetens tilgang. I tilfellet Gauselvågen veide hensyn til kulturminner, havstigning, universell utforming og inngåtte avtaler så tungt at Ap la fram et kompromissforslag som kunne støttes av alle unntatt de nevnte stemmene fra SV og Rødt.

LES OGSÅ: Har blitt enige om løsning for turveien i Gauselvågen.

Prinsippene Høyre har stallet opp er også verdt å merke seg. Det historisk sett lyseblå Stavanger Høyre har våget å utfordre det konservative eiendom er hellig-prinsippet både på Karistø i Hafrsfjord og i Gauselvågen, og til tross for stor valgoppslutning fram til 2019 har partiet fått mye juling av egne velgere for standpunktet. Både å foreslå og å gjennomføre utbygging av turstier som kan brukes av alle gjennom noen av Stavangers flotteste eiendommer, er å utfordre egne velgere.

Til syvende og sist skal Fylkesmannen avgjøre om turstikompromisset på baksiden av de tre omtalte husene i Gauselvågen er innenfor, men kompromissviljen i mandagens kommunestyre var viktig både for de turglade og de som gleder seg over godt politisk håndverk.