Regjeringen Solbergs tvangssammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold i 2020 til kjempefylket Viken, kommer høyt på listen over mindre smarte politiske påfunn de siste tiårene. Tvangssammenslutningen trumfes bare av tvangsoppløsningen av samme fylke – som gjennomføres fra 1. januar. Innimellom kan tvangssammenslåing være nødvendig fordi den lokalpolitiske kampen snevrer inn perspektivene, men tilfellet Viken fører med seg en hel del følgefeil som også merkes på vår side av Langfjella. Regningen for å dele Viken i tre er foreløpig på 377 millioner kroner, og hele kostnaden for sammenslåing og deretter skilsmisse er på totalt 800 millioner. Rogaland har fått en sur regning for oppdelingen av Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark og Viken. I vårt fylke svir det mest for innbyggere som er avhengige av ferjetransport.
Alt henger sammen med alt, spesielt i det politiske spillet rundt sammenslåinger. En regjering med et reverseringsmanisk Sp snur om på vedtak – mange av dem ukloke – Solberg-regjeringen gjennomførte, noe som i neste omgang fører til at en Høyre-ledet koalisjon i Rogaland kutter i gratisferjetilbudet Sp i regjering har hatt som hjertesak. Konsekvensen for fylkets flertallspartier Høyre, Frp, Venstre og KrF er kraftig vrede fra Ryfylke – en stemning som ikke minst rammer KrF som har høyt hevet distriktsfane i fylkespolitikken og en sterk velgerbase innover i fjordene. Flertallspartiene peker direkte på oppløsningen av fylker som grunn til at Rogaland mister 90 millioner kroner i året til kollektivtrafikk.
Gratis buss i Stavanger er blitt vraket av byens nye borgerlige flertall, en forskjell er at det tilsvarende flertallet i fylket dumper en gratisordning iverksatt av regjeringen. Flertallet i fylket har slått fast at det er bedre å gjeninnføre lavprisbilletter på ferjer når alternativet er å kutte i hurtigbåttilbudet. Stor tilbakegang i trafikken for hurtigbåter og vansker med å komme med på de mest populære ferjeavgangene, er blant flertallets argumenter mot gratis. Gratisferjer er i likhet med mye annet fra det nasjonale politikknivået, ikke fullfinansiert. Det er også ideologiske skillelinjer der regjeringspartiene ønsker seg universelle ordninger der borgerlig side foretrekker behovsprøving.
Det begynner med tvangsoppløsning av fylker østpå og ender med gratisferje-slutt i Rogaland. Politikk som i utgangspunktet ikke var særlig smart, ender ikke opp i noe bedre ved å sette prosesser i revers. Selve reverseringen kan vise seg å være verre enn for eksempel tvangssammenslåingen av Viken fordi følgefeilene (les: slutt på gratisferjer i Ryfylke) består av pengesløseri som igjen fører til kutt i tilbud til innbyggerne. I historien om gratisferjer er det et Høyre-ledet regime i fylket som reverserer gratisferjer fordi Sp i regjering har reversert tvangssammenslåtte fylker. Den politiske skylden kan deles på flere partier, men særlig smart eller tillitvekkende overfor velgerne er det ikke.