Kraftmarkedet har til de grader fått sjokkbehandling de siste årene. Det er et spørsmål i seg selv om markedet er redskapet som skal til for å gi folk og bedrifter en nødvendighetsvare som strøm. Kampen mot markedet er uansett å slåss mot store krefter, men at det samme markedet må reguleres strengere, er åpenbart. Sjokkene startet i februar i fjor med Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, fortsatte med kutt av russisk gass til Tyskland – og ble kombinert med en sommer med uvanlig lav vannstand i kraftmagasinene. Krisen avdekket også store mangler i kraftnettet i Norge. Det mangler nett mellom Sør- og Nord-Norge, og mens folk i nord roper høyt mot elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya, må vi i sørvest betale fem ganger så mye for strømmen som resten av landet.
[ Sparkesykkel-selskaper forlater Stavanger ]
Prisområde NO2 – som er Sørvestlandet og Sørlandet – produserer mest kraft, samtidig som vi eksporterer mest i form av 5000 megawatt. Prissmitten fra Europa går gjennom våre kabler. Denne sensommeren har mangelen på godt nok utbygd nett skapt enda et strømsjokk. Uværet Hans som la deler av Østlandet under vann, sørget selvsagt for å fylle opp det som var av magasiner østpå. Østlendingene må produsere mye kraft for å lage plass til høstregnet med lavere strømpriser som konsekvens, mens magasinene her i sørvest ikke er fylt til randen – samtidig som det er vi som er det store eksportområdet i Norge. Ifølge E24 betaler vi NO2-ere mellom 90 og 100 øre kilowattimen, mens resten av landet betaler 20 til 30 øre for den samme strømmen.
For de fleste er denne formen for prisdiskriminering brutal, spesielt for de delene av næringslivet som må betale fem ganger så mye for kraften som konkurrenter på Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Mens vi venter på de kanskje 14 årene det tar å få opp nye kraftlinjer, må det tas grep for å styre et marked som overhodet ikke fungerer. Regjeringen har gjort et godt arbeid for å sikre husholdningene strømstøtte, selv om de mest ihuga markedsliberalistene – som Dagens Næringsliv på lederplass – mener at nordmenn trenger strømsjokk for å lære seg å spare. Overfor E24 viser analytiker Olav Johan Botnen til flere tiltak som flytbasert markedskobling, som kommer neste år for å utnytte nettet bedre og jevne ut prisene. Lavere reservekapasitet nevnes også, samtidig som Statnett øker kapasiteten over Sognefjorden, Sverige bygger ut mellom nord og sør og nettet over Dovrefjell styrkes innen 2030.
Dette er tiltak som monner på sikt, men energiminister Terje Aasland (Ap) ta grep som virker her og nå. Ifølge Aftenbladet har ordfører Kari Nessa Nordtun etterlyst en kraftpakke av samme typen Nord-Norge får når og hvis Melkøya elektrifiseres. Nå må regjeringen ned i verktøykassen for å hindre at tilliten til kraftmarkedet undergraves.