Alle som har vært noenlunde påskrudde det siste året har kjent på høye kostnader, strømprissjokk og annen elendighet. At den til enhver sittende regjering skal være såpass tilkoblet sin samtid at pris- og kostnadsvekst fanges opp i statsbudsjettene, er en selvfølge. Norge, Vest-Europa og USA er inne i sin verste periode med inflasjon siden 1970-tallet, uten at dét skal være noen unnskyldning for å bomme så kapitalt som regjeringen har gjort i 2023-budsjettet. Mens statsbudsjettet la opp til en beregningsfaktor for prisveksten på 2,8 prosent, er det siste anslaget fra Statistisk sentralbyrå 4,9 prosent.
[ 2,5 milliarder ekstra til sykehusene ]
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la opp til et stramt budsjett som ble fulgt opp av helseminister Ingvild Kjerkols sykehustale, der budskapet besto av kutt og andre dårlige nyheter. 6. februar varslet finansministeren at statsbudsjettet skal jekkes opp med milliardbeløp for å dekke lønns- og prisveksten, mens helseministeren mandag hadde funnet fram 2,5 milliarder kroner til et varig løft. Det er standard prosedyre for regjeringer å komme med justeringer i revidert nasjonalbudsjett i mai-juni for å dekke opp endringer i økonomien, men dette budsjettspriket er historisk ille. Ikke bare har dyrtiden skapt jobbusikkerhet for mange. I tillegg kommer krisene i helsevesenet – og en svekket helseminister som har kommunikasjonsproblemer nok som det er, får svekket tillit som konsekvens av regjeringens budsjettrot.
Den haltende byggingen av det nye Stavanger universitetssjukehus er én av mange dårlige saker for Ingvild Kjerkol. Kostnadssprekken på en halv milliard kroner har skjøvet andre byggetrinn ut i det blå, og Sør-Rogaland vil i uoverskuelig framtid bli betjent av to halve sykehus – ett på Våland og ett på Ullandhaug. Av Kjerkols løfte om 2,5 friske milliarder vil 478 millioner gå til Helse Vest, og av den potten vil SUS trolig få rundt 144 millioner kroner ekstra, ifølge Aftenbladet. Regnestykket går selvsagt ikke opp, og viser til fulle hvordan sykehussektoren i Norge lider av kronisk underfinansiering. Et finansieringssystem der helseforetaket tar 30 prosent av investeringssystemet selv, kan nok virke disiplinerende slik det tar seg ut på regnearkene. At andre statlige bygninger fullfinansieres mens sykehusene som de viktigste bygningene vi har skal dekkes inn over egenkapital og drift, er dysfunksjonelt.
Før lokalvalgkampen er regjeringens budsjettforvirring og den haltende sykehusbyggingen dårlig nytt for Ap. Overfor Rogalands Avis er Ap-gruppeleder Dag Mossige tydelig på hvilke beskjeder som er gitt til helseministeren både av ham og ordfører Kari Nessa Nordtun. Mossige mener at regjeringen må legge minst 500 millioner kroner på bordet til investeringen av Nye SUS. Sykehuset selger allerede unna eiendommer for å klare driften, og enda flere kutt vil gå ut over det medisinske utstyret.
[ Skadd helsevesen ]