I prinsippet er norsk skatte- og avgiftspolitikk ganske klok. I stedet for veldig høy inntekt på personinntekt, slik tilfellet er i mange andre land, kommer skattene i Norge fra flere kilder. Grunnrenteskatten er én av de store kildene i skattesystemet. Grunnrente er avkastning på våre felles naturressurser som vann og olje, og skatten på kraft og petroleum på henholdsvis 58 og 78 prosent (med selskapsskatt) gir fellesskapet enorme inntekter. At regjeringen utvider grunnrentebeskatningen til å gjelde oppdrett i fjordene og vindkraft på land, er klokt. Laksenæringens syting over å betale inn 3 milliarder kroner ekstra kan balanseres med å lese Kapitals liste over Norges 400 rikeste, der 48 kommer fra sjømatbransjen.
[ Hvis de tar overskuddet fra Lyse må vi kompenseres ]
Regjeringen gjør rett i å hente inn penger fra grunnrenteskatt når alternativene er langt verre. Økt personbeskatning ville belastet hver av oss med 7000 ekstra i året, mens økt oljepengebruk ville gitt økt prisstigning og høyere rente – kort sagt ville regningen blitt sendt til alle som sliter med å få hverdagsøkonomien til å gå opp. Det er modig av Ap og Sp å stå i det i en krisetid – og det er verdt å merke seg at sentrale Høyre-politikere som har kastet penger på pandemien, nøyer seg med å mumle «helheten». Med Erna Solberg som statsminister ble bruken av oljepenger økt fra 157,8 milliarder i 2013 til 388 milliarder syv år senere.
Problemet med økt grunnrentebeskatning er en permanent inndragning av utbytte fra kommunale eide kraftselskaper, der Lyse står i en særstilling. Med Stavanger som hovedeier med 45,74 prosent sørger Lyse for store årlige utbytter. I 2021 fikk Stavanger 363 millioner i Lyse-kroner, Sandnes 155 og Sola 69 millioner, og selv om det gjenstår å se hvor mye utbyttene blir redusert, er det klart at Sp-Trygve inndrar store summer fra kommunene til fordel for staten. Et ekstraordinært utbytte kan glemmes, i tillegg til at det ordinære utbyttet vil krympe. Den kommunale handlefriheten til Stavanger, Sandnes og andre utbytte-mottakere blir med andre ord kraftig redusert. I tillegg skal det omfordeles 3 milliarder fra vannkraftkommuner.
En av de første reaksjonene på skattepakken var at kraftselskapene kommer til å bremse investeringer, og allerede dagen derpå skrinlegger Lyse ifølge E24 investeringen på fire-fem milliarder kroner i vannkraftverkene i Røldal-Suldal. Selskapet har regnet ut at de inkludert høyprispådraget må betale 3,2 milliarder mer til staten i år. Kapasiteten i Røldal-Suldal skulle etter planen dobles til og øke årsproduksjonen med mellom 0,2 terrawattimer (TWh) og 0,25 terrawattimer. Aps og Sps ønske om å trekke inn kraftmilliarder for å unngå å bruke inflasjonsskapende oljemilliarder, vil sette krokfot på mer fornybar energi.
Regjeringen sliter med å få sin nye skattepakke til å henge på greip, for å si det på Sp-språk.
