Torsdag 6. oktober legges statsbudsjettet fram, og i nyere tid har det vel knapt vært en regjering som har gjort mer for å snakke ned det som kommer. Oljepengebruken skal kuttes for å få ned prisstigningen og flere store samferdselsprosjekter settes på pause. I motsetning til foregående finansministre må Trygve Slagsvold Vedum (Sp) legge fram et budsjett der det må prioriteres hardt. Kommunale budsjettmakere har forhåpentligvis tatt de dystre signalene allerede. Spørsmålet er om lokalpolitikerne tilhørende mindretallet i Stavanger, har innsett at det ikke er i 2023-budsjettet eiendomsskatten bør kuttes?
[ Satser på en ny type eldreomsorg ]
I Stavanger og andre kommuner utenom Oslo og Bergen, er det kommunedirektørene som legger fram budsjettforslaget – som deretter går til politisk behandling. Forleden sendte Henrik Halleland (KrF) et signal i form av et leserbrev i Aftenbladet. Det er ikke oppsiktsvekkende at mindretallspartiene i Stavanger, som KrF er en del av, er motstandere av eiendomsskatt. Det oppsiktsvekkende er at en av opposisjonens talspersoner stryker godt over 200 millioner kroner fra Stavanger-budsjettet uten å peke på hvor det skal kuttes. Det vil si; Halleland peker på at «fleirtalet i Stavanger meiner at pengane må krevjast inn frå folk flest for å finansiere tenestetilbodet. Det kunne kanskje gitt meining om kommunen hadde anstrengt økonomi. Men slik er det ikke. I alle fall ikke per dags dato».
Enn så lenge har Stavanger en sterk kommuneøkonomi, men de nevnte skyene i horisonten er så massive at det er et spørsmål om tid før næringslivet kjenner på stormbygene og skatteinntektene synker. Halleland nevner selv at kommunestyret har vedtatt å sette av rundt en milliard kroner for å dekke investeringer og kostnader – altså bygging av skoler, barnehager og sykehjem. Økte kostnader på alt som brukes til nybygg er én av de mørke skyene i horisonten, vel så viktig er Stavanger kommunes gjeldsgrad. Hvis KrF skal krympe investeringsbudsjettet med de over 200 millionene eiendomsskatten utgjør, ja da må kommunen låne enda mer penger. Hvor tar KrF ellers 200 millioner fra?
Stavanger har vedtatt et investeringer skal foretas med maksimalt 60 prosent gjeld – et mål kommunen bommer på med god margin. For 2022 er gjeldsgraden 73 prosent, i 2023 80 prosent og deretter 85 prosent. De siste årene har Stavanger hatt et ganske godt handlingsrom sammenlignet med andre kommuner, og uavhengig av blått eller rødt styre av byen gir dette muligheter for å skape politikk som kommer befolkningen til gode.
Det er en ærlig sak å ha krymping eller kutt av eiendomsskatt som en del av politikken. I Stavanger er skatten allerede kuttet og bunnfradraget økt etter at kommunen fikk mer i frie midler. Spørsmålet er om en kommune skal sette seg i dypere gjeld eller skyve på nye skoler og barnehager når skatteinntekter fra næringslivet går ned og pengekranen fra staten skrus igjen. Dét svarer i hvert fall ikke KrF på.