Det er som kjent ingen grunn til å misunne Bergen noe som helst innen fotball eller andre idrettsgrener som betyr noe – med ett hederlig unntak. 10.582 tilskuere kom seg til Brann Stadion og laget ellevill stemning da Brann kvinner nylig slo Vålerenga kvinner i Toppserien. Kampen er den hittil best besøkte fotballkampen mellom kvinnelag noensinne i Norge, og er en del av den internasjonale bølgen av entusiasme rundt kvinnefotballen. I mars så 91.553 tilskuere på Camp Nou Barcelona-kvinnene med Caroline Graham Hansen i spissen slå erkerival Real Madrid – og dermed var verdensrekorden for en kvinnefotballkamp satt.
[ Utbyggingen blir dyrere enn selve stadion. ]
Det er noen tiår siden kvinner fikk sine egne lag og serier, men oppsvinget skyldes at det omsider ble tatt noen valg som forhåpentligvis har punktert kjønnsdiskriminerende holdninger. Ada Hegerbergs klubb Lyon ble en internasjonal pioner da kvinnelaget fikk de samme treningsmulighetene og det samme trenerapparatet som herrene. Etter Lyon har storklubber som Chelsea, Arsenal og Manchester United trappet opp kvinnesatsingen til et høyt nivå, og fremst går gjerne USAs landslag, der kvinnene har fått gjennom likelønnsprinsippet. Akkurat dét ligger langt fremme i tid i Europa, men muligheter for å ha idrett som i hvert fall en deltidsjobb har banet vei for norske storheter som Brann, Vålerenga, Rosenborg, LSK og Stabæk i Toppserien.
Infrastruktur og samarbeid har vært viktig for å løfte kvinnefotballen i Norge. I Bergen har Sandvikens solide kvinnelag blitt til Brann, og byen har et solid nok grunnlag til også å holde seg med Arna-Bjørnar i den øverste kvinneligaen. I de to øverste ligaene er det én tradisjonsrik fotballby som uteblir – og det er Stavanger. Vikings kvinnelag har vært syltynne marginer fra opprykk til 1. divisjon ved flere anledninger, trenerapparatet er solid og spillerstallen ung, men talentfull. For de lokale fotballkvinnene er nesten-tilværelsen blitt en Catch 22-situasjon. Viking-kvinnene er nesten gode nok til å ta spranget, men siden det blir med nesten går de beste og mest rutinerte spillerne videre til Klepp og etter hvert Brann – som har tre spillere fra Stavanger i A-stallen.
Det er her de store grepene må komme inn, slik at jenter i Stavanger får lokale forbilder og rollemodeller. Drakter og sponsing er allerede likestilt, og for store bedrifter vil det i framtiden være utenkelig å gå inn med penger i klubber som ikke har en seriøs kvinnesatsing. Viking har fått politisk godkjenning for en stadionutbygging som skal gi egen plass til kvinnelaget. Det vil gi et løft, men samtidig bør klubber som Viking og Klepp på ny se på grunnlaget for samarbeid. Er det plass til to elitesatsinger med få mils mellomrom, eller er tiden inne for å gjøre som i Bergen og andre steder – der det fusjoneres og samarbeides?