Det framføres en litt urovekkende evne til ikke å lytte til dem det gjelder når Pedersgata diskuteres. En kronikk i Aftenbladet forfattet av flere beboere i Pedersgata og gatens umiddelbare nabolag, har fyrt opp debatten igjen – hvem vet for hvilken gang. «Skal Pedergata bli ei utelivsgate?» spør beboerne, og svarene de får på sosiale medier bærer ikke akkurat preg av ønsker om å forstå motpartens argumenter.
Over noen år er Pedersgata blitt en favoritt blant stavangerfolk. Vågen er høy partyfaktor, Fargegata er hyggelige puber og barer, mens Pedersgata først fylte et kjappmat-behov – før restauranter fra det helt enkle og opp til Michelin-nivå inntok gaten. Et ganske så slitent område har gitt lave leiepriser med rom for steder med mat fra Thailand, Pakistan, Tyrkia, Polen, ispedd bruktbøker fra Løvås, frisører og klesbutikker med et helt annet utvalg enn H&M og Zara. Det er likheter med Grønland i Oslo og deler av East End i London, men med det osloske unntaket er gatemiksen mellom ulike kulturer i Pedersgadå unik i norsk sammenheng. En viktig del av Pedersgadå-miksen er at det bor folk i husene, det er ikke bare utelivsfolk som flyter mellom barer.
Ordskiftet som har gått de siste dagene har vært preget av aktører som mener de står for det «moderne» og heier på eiendomsutvikleren Anders Ohm og Pedersgata Utvikling, der Ohm er hovedeier. Ohm har over flere år kjøpt opp hus, renovert dem, fått inn nye leietakere og sakte, men sikkert endret gatens ansikt fra rufsete til glatt og småkjedelig. En del av husene som er kjøpt opp har fått dispensasjon fra formålet reguleringsplanene tilsier, noe som betyr at flere hus går fra å være boliger til å bli helt eller delvis serveringssteder.
Konfliktpotensialet mellom fastboende og uteliv er stort, og det er velkjent fra Fargegata og Ledaal Park at det kommer naboklager på støy. Det betenkelige i tilfellet Pedersgata er at politikerne – i hvert fall noen av dem – ikke ser kjente mekanismer. Ja, sentrumsplanen sier at det skal legges til rette for «aktive førsteetasjer» og utvidelse av sentrum, men aktiviteten trenger ikke dermed å være et utested. Når så kapital kommer inn, fikser hus og endrer Pedersgatas karakter, ja da får vi gentrifiseringen Grünerløkka og deler av gamle arbeiderstrøk i London, Berlin og et utall andre byer er utsatt for. Middelklasse-velstand fortrenger folkene, take away-sjappene og det som gjør Pedersgata til alt annet enn Vågens lysløype.
Beboerne i strøket har fått fram hvordan denne utviklingen går sin gang pr. dispensasjon fra en byggesaksavdeling. Byutvikling går dermed fra å være politisk styrt til å bli delegert til saksbehandlernivå og en overforenklet Facebook-debatt.