Kongen av Pedersgata: Derfor ser han til San Sebastián

At han skulle drive med byutvikling, og lede an utviklingen i Storhaugs mest kjente gate – Pedersgata – hadde Anders Ohm aldri drømt om. Det var aldri planen for siviløkonomen som jobbet i Equinor.

– Jeg er oppvokst på Storhaug, Sandeidgata, og har alltid hatt et nært forhold til Pedersgata – spesielt Løvås bruktbu. Det tilbrakte jeg mye tid i barndommen. At jeg en dag skulle være med og børste støv av hele gaten på denne måten, og være med og påvirke hvordan det ser ut og hvilket tilbud gata skal ha, hadde jeg aldri sett for meg, sier 40-åringen.

RA treffer ham på restauranten Yips, som åpnet i nye og større lokaler i Pedersgata 11 i høst. Ohm peker ut vinduet, rett over gata. På Pedersgata 12. Hans første «ordentlige» investering i Pedersgata tilbake i 2011.

– Jeg hadde drevet smått med eiendomsinvesteringer før dette. Bygningen var nedslitt, men jeg så potensialet.

Han ble sterkt frarådet å satse på eiendom i Pedersgata.

– Folk sa jeg var kokko

– Alle sa jeg var kokko som ville satse på Pedersgata. Folk sa jeg ville gå konkurs og tape penger. At ingen ville leie. Jeg trodde dem ikke. Det var jo tross alt veldig sentrumsnært. Jeg har alltid sett på Pedersgata som en kul gate. Nedslitt, ja, men det kan man gjøre noe med, sier Ohm.

Investeringen betalte seg, men Ohm hadde den gangen ikke planer om å kjøpe mer.

– Så ringte en dame som eide et annet hus i gata. Hun likte det jeg hadde gjort med Pedersgata 12, og spurte om jeg ville kjøpe hennes hus og gjøre det samme. Jeg kunne ikke si nei. Så kom det enda et hus i gata til salgs. Så fortsatte det.

– Jeg jobbet i Equinor fra 2005 til 2013. Da tilbud om å ta pakker kom, slo jeg til. Det ble noen søvnløse netter de første årene uten fast inntekt, men etter det har jeg stort sett sovet godt om natten.

[ Easee-Jonas (33): - Vil bli ledende i verden ]

I starten solgte Ohm eiendommene han pusset opp.

– Så la jeg merke til at leieprisene steg kraftig etter at jeg hadde solgt, og det var langt enklere å få leid ut enn jeg hadde trodd. Da fant jeg ut at jeg ikke måtte selge. Boligene selger jeg fortsatt, men næringen beholder jeg.

Salg av boligenhetene gir Pedersgata Utvikling AS mer kapital til å kjøpe flere hus.

De fleste bygningene han kjøper er råtne, ifølge Ohm selv.

– Pedersgata var en gang en flott handlegate med unike butikker. Så var det forfall fra 1970- til 2000-tallet. Jeg ønsker å ta gata tilbake til det gata en gang var. Noe unikt man ikke finner andre steder.

Pedersgata inneholder mange type butikker, men mat og drikke opptar Ohm mest.

– Som en del av studiene var jeg i Tokyo. Her ble jeg veldig matinteressert. Da jeg kom tilbake til Stavanger i 2005 synes jeg det var triste greier på matfronten. Nå har det blitt slik at de som har spennende matkonsepter i byen, vil til Pedersgata. Det er jo utrolig hyggelig. Jeg kunne fylt opp ti næringslokaler til dersom jeg hadde, men alt er utleid.

[ Koronatiltakene: – Vi ventet noe, men vi ventet ikke dette ]

Ser til San Sebastián

Ohm ønsker at Pedersgata blir en internasjonal matdestinasjon.

– En unik bydel verdt å besøke. Se på San Sebastián i Spania. 170.000 innbyggere, ikke langt fra Stavanger. Likevel er det en by folk fra hele verden reiser til for å spise. Kan de, kan Stavanger. Jeg ønsker et høyt nivå på maten i gata, samtidig som maten er overkommelig priset. Vi må ha tilbud til alle. Klarer vi å ta vare på de gamle trehusene, og jobbe sammen med kommunen om et godt utemiljø, for eksempel med spennende belysning, så tror jeg man har en god oppskrift både for turister og nærmiljøet.

Flere potensielle leietakere banker på døren. Så langt har Ohm valgt å prioritere aktører med lokal tilknytning. Og ingen kjeder.

– Det er best når matstedene eies og styres av lokale. De er selv på stedet og har en genuin interesse for det de holder på med. Jeg velger nøye hvem jeg mener passer inn. Vi kan ikke ha for mye av hvert konsept.

Han ønsker flere ulike matsteder, noen flere barer, kanskje en cocktailbar. Men foreløpig ikke nattklubber.

– Det er uaktuelt i selve Pedersgata. Jeg har mer tro på rolige, koselige barer.

Sunt med én aktør?

Er det et problem at én aktør eier 30 næringslokaler i samme gate? Ohm er enig i at det alltid er fare for å bli ensidig. Han registrerer også kritikken.

– Byutvikling i tettbebygget strøk vil alltid skape noe uro. Jeg har ikke alltid fått det som jeg vil, og kanskje er det greit, fordi tilbakemeldingene er jo stort sett gode. Jeg lytter mye til leietakere og andre og prøver å være åpen for hvordan vi kan jobbe best mulig sammen. De mest kritiske er som regel redde for at det skal bli for mye støy og søppel i gata, og det har jeg forståelse for. Det må selvfølgelig unngå. en det hjelper å snakke med folk, og forklare hva du faktisk vil.

[ Vaske-gründer (62) fra Sandnes vil ta over Norden: - Utrolig at ingen har gjort dette før ]

– Det er betydelige stordriftsfordeler ved å eie såpass mange eiendommer. Man kan lage et helhetlig program for gata når det kommer til innhold, tilbud og belysning.

I fjor fikk Pedersgata Utvikling AS med seg Smedvig på eiersiden.

– Det trengtes for å være med på de store prosjektene på Nytorget. Der vil jeg være med. Da krever det mer penger. Smedvig har en flytende eierandel i selskapet, forklarer Ohm.

Det er ikke mange 40-åringer som har opparbeidet seg en eiendomsportefølje som Ohm. Nøkkelen til suksessen er å aldri gi opp, mener han.

– Jeg har hatt mye medgang i Pedersgata, men bak medgangen ligger det mange utfordringer og problemer. I møte med umulige krav så hjelper det ofte å ta tiden til hjelp og spørre de rette folkene om råd. Om det ikke går, legg vekk prosjektet en stund, så kommer løsningen plutselig en kveld, eller kanskje midt på natten. Ellers så er det også livsfarlig å tenke at alt skal være perfekt hele tiden. Perfekt blir det aldri, og i mange tilfeller er det mye spennende i det uperfekte.