Sportsinteresserte Stavanger-folk i voksen alder er vant med byens bravader innen fotball og i nyere tid også ishockey. Publikumsgrunnlaget i Norges fjerde største by er stort nok til å holde seg med fotball og ishockey på høyeste nivå, og det skal i tillegg dårlige tider til før næringslivet bakker ut av sponsormarkedet. De samme sportsinteresserte siddisene med hukommelse tilbake til 1980- og 1990-tallet fikk også med seg Stavangers stormaktsår innen håndballen, da SIF og Viking delte norgestoppen seg imellom og gjorde det skarpt i Europa. Kan de tidene komme tilbake når de to klubbene nok en gang fusjonerer sine elitesatsinger, slik de gjorde i år 2000?
[ Slik blir sammenslåingen til Stavangers nye håndballsatsing ]
I 2009 tok det tvangsmessige håndballekteskapet slutt, og sant å si er det først i de siste årene boet er gjort opp. Mens Stavangers falne håndballstorheter satt i Storhallen og betalt gamle regninger, så de hvordan Oilers skjøt fart ut av Siddishallen, bygde sin egen arena og endret Hockey-Norge for godt. Hegemoniet ble hentet vestover sammen med utallige pokaler, mens herrehåndballdominansen glapp over til Elverum, Arendal og Nærbø – av alle steder. For ildsjeler som fikk fram internasjonale stjerner som Rune Erland og Steinar Ege og holdt seg med de senere verdensmesterne Robert Hedin og Magnus Andersson i sine rekker, må nedturen ha vært total.
Fremdeles snakkes det om 7000 i Storhallen på cupfinalen mellom SIF og Viking, men da de forhenværende storhetene møttes søndag på håndballens andre nivå var kampen appellerte kampen kun pårørende og spesielt interesserte. Sola håndballs oppturer både i hjemlig serie og Europa-cupen bør inspirere kreftene som nå prøver seg på ekteskap nummer to med hverandre. Sola HK har vært et stein på stein-prosjekt der man underveis har trappet opp, fått inn litt flere folk på markedssiden og den rette type trener. På det viset er det mulig å beholde talentene i stedet for å dele herrehåndballens skjebne i Stavanger, der de største lokale navnene spiller for helt andre klubber enn SIF og Viking.
Som Norges nest største idrett har håndballen vist seg særdeles distriktsvennlig. Det er de mindre byene og tettstedene som har fått fram de gode lagene, men med Kolstads kjempesatsing i Trondheim er det grunn til å tro at sporten igjen kan bli et storbyfenomen – som den var da Oppsal fra Oslo dominerte 70-tallet, og SIF og Viking tok av seg 80- og 90-tallet.
En spisset elite tenner interessen og rydder vei for bredden, slik Oilers har vist innen ishockeyen. For Stavangers barn og unge vil det bare være en fordel om håndballen også blir stor igjen slik at det kan komme enda flere idrettsforbilder.