Rogalands Avis mener

Når Preikestolen blir glemt

Preikestolen er et internasjonalt turistmål. Hvorfor presterer regjeringen da å glemme Preikestolen som nasjonalpark?

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det har vært store forventninger til hvilke områder regjeringen foreslår opphøy til helt nye nasjonalparker. Nå er det klart at Hornelen, Masfjordfjella, Øystesefjella og Sunnmørsalpene foreslås som nye nasjonalparker. Utover dette får seks landskapsvernområder nasjonalparkstatus, og disse er Lyngsalpan, Sylan, Trollheimen, Oksøyryvingen, Ålfotbreen, Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord og Listastrendene. I tillegg skal åtte nasjonalparker utvides. Dette er ikke nok. Norge har forpliktet seg til å ha et sterkt og representativt vern på 17 prosent av landnaturen. I dag er det tallet på 12 prosent.

Diskusjonen om Preikestolens eventuelle status som nasjonalpark har pågått i hvert fall siden 2008, da Naturvernforbundet leverte verneforslag og dokumentasjon av verneverdier av nasjonal og internasjonal interesse. Allerede på 1990-tallet foreslo Venstre Preikestolen nasjonalpark – tydeligvis uten at det har hjulpet klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til å ta en bedre avgjørelse. Både Statsforvalteren og Miljødirektoratet har også bekreftet at Preikestolen tilfredsstiller kravene til å bli nasjonalpark.

Hvor kortsluttet det da regjeringen skulle foreslå de nye nasjonalparkene? Flertallet i Strand kommunestyre bestående av Høyre, KrF og Sp har satt bremsene på, og ett av argumentene fra Sp var redselen for at nasjonalparken skulle bli styrt fra «et kvartal i Oslo». Størrelsen på 192 kvadratmeter – 75 prosent av Strand kommune – var også et argument fra politikerne i kommunen som først overtok Preikestolen 1. januar 2020. Den lokale sjølråderetten skal selvsagt respekteres, men det er noen områder – Preikestolen er ett av dem – som må sees i et nasjonalt perspektiv og ikke på ytterst nærsynt vis fra rådhuset på Jørpeland. Derav begrepet nasjonalpark.

Verden har opplevd en del forverringer siden både 1990-tallet og 2008, da nasjonalpark-ideene ble aktuelle. Det er større bevissthet om at naturvern og biologisk mangfold er en del av klima- og miljøkampen, i tillegg har utplasseringen av gigantiske vindturbiner og påfølgende herjing med natur åpnet øynene på stadig flere. Poenget er – som Naturvernforbundet har pekt på – at en nasjonalpark kan gjøre det lettere å få både bevilgninger og tiltak til skjøtsel. Det er fullt mulig å kombinere nasjonalparkstatus med fornuftige former for turisme, slik det også gjøres i Preikestol-området i dag. Nasjonalpark ville ha betydd at tilretteleggingen for fotturister kan forsterkes, slik at vi tobeinte fortsatt kan sluses utenom områder med sårbart fugle- og dyreliv og å unngå slitasje.

Mer fra: Rogalands Avis mener