Kappløpet om badeland

LEDER: Folkehallene er en regional suksesshistorie, men det er flere gode grunner til at kommunene tenker mer på seg selv når badeland skal planlegges, skriver Bjørn G. Sæbø.

Flere år med økt turisme – forsterket av koronapandemi og nordmenns feriering i hjemlandet – fyrer opp under debatten om etablering av badeland i regionen. Stavanger holdt lenge en knapp på kombinasjonen av badeland og 50-metersbasseng i Jåttåvågen, mens Sola har vært frampå med forslag om langbasseng/innslag av badeland etter folkehallmodellen.


Folkehallene er en regional suksesshistorie, men det er flere gode grunner til at kommunene tenker mer på seg selv når badeland skal planlegges. Dugnaden med å legge fotballhall til Randaberg, friidrettshall til Sandnes, skøytehall til Stavanger og sykkelvelodrom til Sola, begrunnes i at kommunene hver for seg er for små til å huse slike spesialanlegg. Det er betegnende at norgeseliten på skøyter flytter til Stavanger for å få gode nok treningsforhold – i Bergen har de ikke tatt seg råd til skøytehall. Når velodromen åpner blir Sola automatisk hovedstaden for banesykling – fordi den slags fasiliteter ikke finnes andre steder i Norge. LES OGSÅ: Sier nei til Sola-invitasjon, vil ha badeland i sentrum.


Et badeland virker som en magnet på barnefamilier, og der de færreste driver på med skøyteløp eller banesykling vil barn og voksne gladelig stå i kø for å løse billett. Den kommersielle biten vil være på et helt annet nivå enn hva Folkehallene drives på, ikke minst fordi et slikt badeanlegg kan kombineres med hotell. Drift av hotell i tilknytning til et badeland gjør et offentlig-privat samarbeid til en åpenbar løsning, slik Kristiansand har vist gjennom Aquarama som ligger vegg i vegg med et Scandic-hotell. Pirbadet i Trondheim er også en inspirasjon for politikere som vil legge et badeland til et sentralt område i Stavanger.


Det skrives og sies mye kritisk om synkende samarbeidsvilje på Nord-Jæren for tiden, men med forskjellen i kommunene i bakhodet er det heller ikke riktig å samarbeide hver gang det skal bygges et anlegg. En slik modell tilsier også at den største deltakeren – Stavanger – tar mesteparten av regningen, noe som ikke er rett overfor byens skattebetalere.