Flere år med økt turisme – forsterket av koronapandemi og nordmenns feriering i hjemlandet – fyrer opp under debatten om etablering av badeland i regionen. Stavanger holdt lenge en knapp på kombinasjonen av badeland og 50-metersbasseng i Jåttåvågen, mens Sola har vært frampå med forslag om langbasseng/innslag av badeland etter folkehallmodellen.
Folkehallene er en regional suksesshistorie, men det er flere gode grunner til at kommunene tenker mer på seg selv når badeland skal planlegges. Dugnaden med å legge fotballhall til Randaberg, friidrettshall til Sandnes, skøytehall til Stavanger og sykkelvelodrom til Sola, begrunnes i at kommunene hver for seg er for små til å huse slike spesialanlegg. Det er betegnende at norgeseliten på skøyter flytter til Stavanger for å få gode nok treningsforhold – i Bergen har de ikke tatt seg råd til skøytehall. Når velodromen åpner blir Sola automatisk hovedstaden for banesykling – fordi den slags fasiliteter ikke finnes andre steder i Norge. LES OGSÅ: Sier nei til Sola-invitasjon, vil ha badeland i sentrum.
Et badeland virker som en magnet på barnefamilier, og der de færreste driver på med skøyteløp eller banesykling vil barn og voksne gladelig stå i kø for å løse billett. Den kommersielle biten vil være på et helt annet nivå enn hva Folkehallene drives på, ikke minst fordi et slikt badeanlegg kan kombineres med hotell. Drift av hotell i tilknytning til et badeland gjør et offentlig-privat samarbeid til en åpenbar løsning, slik Kristiansand har vist gjennom Aquarama som ligger vegg i vegg med et Scandic-hotell. Pirbadet i Trondheim er også en inspirasjon for politikere som vil legge et badeland til et sentralt område i Stavanger.
Det skrives og sies mye kritisk om synkende samarbeidsvilje på Nord-Jæren for tiden, men med forskjellen i kommunene i bakhodet er det heller ikke riktig å samarbeide hver gang det skal bygges et anlegg. En slik modell tilsier også at den største deltakeren – Stavanger – tar mesteparten av regningen, noe som ikke er rett overfor byens skattebetalere.
