Av Kari Nessa Nordtun, ordfører
Det er nå halvannen uke siden det ble varslet om unntakstilstand i landet, og livet slik vi kjenner det ble satt på pause. Vi vet det vil gå over, men vi vet ikke når. I tiden som kommer må vi derfor gjøre det vi kan for å beskytte hverandre, og stå sammen – selv på avstand.
Tiltakene som er iverksatt for å bekjempe koronaviruset krever at vi gjør midlertidige endringer i måten vi lever livene våre, og opplevelsen av å få friheten vår innskrenket er noe vi alle kjenner sterkt på. Det føles merkelig å ikke kunne klemme eller hilse på hverandre, og sårt å ikke kunne besøke de vi er glade i på sykehjem. For dem som bor alene er disse dagene ekstra tøffe, og avstanden vi må holde til andre mennesker kan føles ekstra tung.
I Stavanger har vi tatt viktige grep for å gjøre hverdagen best mulig for våre innbyggere i tiden som kommer. Både for å lette privatøkonomi i en usikker tid, og for å sikre samfunnskritiske funksjoner og omsorg til hele befolkningen. Situasjonen vi befinner oss i er ny for oss alle, og vi tar gjerne imot innspill til hva vi kan gjøre bedre.
I en situasjon med redusert eller helt stengt barnehage-, skole- og fritidstilbud er det mange barn som for en periode har mistet en viktig arena i livet. De fleste barn har foreldre som nå gjør alt de kan for å skape en god omsorgs- og undervisningsarena hjemme. Men for noen barn er livet uten skole blitt mer utrygt. I Stavanger har vi daglig omsorgstilbud til de barn i sårbare livssituasjoner. Men omsorgen vår og ansvaret vårt må strekke seg utover skoletiden. Derfor har vi laget en plan for tett oppfølging og kontakt, slik at alle barn skal vite at det finnes trygge voksne de kan henvende seg til – hele døgnet.
Vi har også et ekstra ansvar for særlige utsatte grupper, og setter inn gode tiltak for å beskytte dem som trenger det aller mest. Uteseksjonen og andre tjenester i Ungdom og Fritid følger opp ungdom de kjenner fra sine arenaer, og i kommunen gjør vi alt vi kan for å ivareta bostedsløse og mennesker som sliter med psykisk uhelse og rusproblematikk.
Krisen er her, og den er nå. Men for å komme igjennom den på best mulig måte er det viktig at vi også løfter blikket og ser framover. Både lokalt og nasjonalt jobbes det hele tiden for å holde hjulene i gang, og trygge økonomi, verdiskaping og arbeidsplasser. Selv med de fleste politiske møter avlyst har vi sikret beslutningsmyndighet til å behandle saker som genererer viktig aktivitet. Vi lover å stille opp for næringslivet i Stavanger, og har tatt initiativ til et bredt, regionalt samarbeid for å samle viktig informasjon slik at vi kan få på plass treffsikre tiltak. Vi er glade for at regjeringen er på banen med krisetiltak, og er svært positive til at kommunene skal kompenseres i etterkant for de utgiftene som nå rammer kommuneøkonomien hardt.
Til alle dere som nå holder hjulene i samfunnet i gang: Dette hadde ikke gått uten dere. I forrige uke runget velfortjent applaus for helsevesenet over hele Rogaland. Men applausen deles med lærere, barnevernsansatte, politi, vektere og fengselsansatte. Med bønder, kokker, butikkansatte og lagermedarbeidere. Med bussjåfører, togpersonell, taxisjåfører og rengjøringspersonell. Med alle kommunens ansatte som nå tropper opp på jobb der det trengs, når det trengs, og med foreldre som trør til som både lærerassistenter og aktivitetsledere, mens egen møtevirksomhet avvikles på Skype. Dere gjør alle en uvurderlig innsats. Innsatsen ser vi også ellers i befolkningen. Innbygger-maskineriet har reist seg i full høyde, og over alt ser vi massiv framvekst av hjelpenettverk, frivillige organisasjoner som står parat til å hjelpe, helsepersonell som melder seg til frivillig tjeneste, restauranter og butikker som tilbyr seg å levere mat og varer på døren, og artister som hjelper oss ut av brakkesyka med streamet livekonserter fra stua.
Summen av innsatsen, viljen, fleksibiliteten og omsorgen er både rørende, men også avgjørende for de dagene vi vet vi har i vente. Takk til hver og en av dere for at dere bidrar i den dugnaden som trengs for å komme oss ut av denne krisen og beskytte dem som tåler den minst.
Midt oppi alt er det jo fint å erfare hvor mye vi mennesker trenger hverandre, og hvordan vi savner hverandre når vi ikke kan leve livene våre sammen.
Snart skal vi fylle gatene igjen, glede oss over friheten vår og muligheten til å besøke hverandre og gi hverandre en god klem. I mellomtiden; hold hodet kaldt, hjertet varmt, og nyt våren som likevel alltid kommer.