Globaliseringen har pågått i det stille i mange tiår uten at vi helt har registrert konsekvensene for Norge og befolkningens selvråderett. En selvråderett som sakte, men sikkert er blitt utarmet. Igjen sitter vi politisk bundet på armer og føtter. Mer enn 12.000 EU-direktiv og forordninger har automatisk blitt norsk lov. Hvem har bestemt våre nye kostholdsråd? Det ser ikke ut til å være våre egne folkevalgte. Globalisering er sentralisering av makt på høygir, uten demokratisk forankring i befolkningen.
Storkapitalen påvirker
Vi adopterer avtaler og planer fra ikke-demokratiske overnasjonale institusjonene, som EU, ACER, FN, WHO og WEF. Igjen sitter vi uten reelt handlingsrom i kommuner, fylker og på Stortinget. Ansiktsløse byråkrater utenfor Norge har allerede bestemt det som folkets øverste representanter skulle avgjort på vegne av sitt folk. Og disse institusjonene er ikke demokratisk valgt, de skal altså aldri holdes ansvarlig overfor det norske folket.
Et eksempel er at 84 % av Verdens helseorganisasjons (WHO’s) budsjetter finansieres fra private og ikke-demokratiske givere med klare forventninger til organisasjonens retning. Verdens økonomiske forum (WEF) består av de rikeste personene og selskapene i verden. I 2019 inngikk WEF et strategisk partnerskap med FN som gir de direkte innflytelse og makt inn i verdens demokratier gjennom FNs planer og strategier. Hvorfor velger vi global overstyring istedenfor internasjonalt samarbeid?
Ingen tør si fra
Dette har skjedd uten offentlig debatt i Norge. Stemmene som pleide å protestere når noe skurret, har stilnet. Til og med vår fjerde statsmakt, media, tør ikke ta i enkelte «vedtatte sannheter». En usynlig lydighet har inntatt landet. Hvorfor? Dersom styresmakter tilrettelegger for et system for selvsensur, kalles det et totalitært styresett. Enkelte tema skal ikke snakkes om. I et totalitært styresett vil folket selv kreve mindre frihet.
En streng diktator trengs ikke for å få folk til å bli lydige. Folket gjør det selv. Verktøyene som brukes er skyld og skam, ifølge professor i filosofi Einar Øverenget. Dette utdyper han i sin bok Intoleransens inntog. Skyld er en innrømmelse av å ha gjort noe feil som man kan be om tilgivelse for. Skam derimot, er en følelse av å være feil. En følelse som vender seg innover i seg selv og som man ikke kan be om tilgivelse for. Resultatet av et totalitært styresett er at ytringsfriheten ikke trenger å begrenses ved lov fordi befolkningen ilegger seg selv begrensninger, for å unngå å kjenne på den fæle følelsen av skam.
[ Hva slags skole møter seksåringene? ]
Tilliten faller
Samtidig bevitner vi at tilliten til landets ministere og politikere faller. Det pekes på kunnskapsløshet og uansvarlighet i det å forvalte folkets interesser. Toppolitikere ser ut til å være mer opptatt av å tilfredsstille egne, partiets og overnasjonale institusjoners interesser. Da kan de neppe lenger sies å være folkets representanter. Vi er vitne til et sorgens kapittel i norsk demokrati-historie, der det vi kaller et folkestyre nå ser ut til å bli et skall uten reelt innhold. Det er på tide å redusere partienes makt og innføre en større grad av direkte innflytelse fra folket. Vi må rydde opp.
Utgått på dato
Siden 1814, da vi fikk vår grunnlov, har vi hatt valg hvert tredje eller fjerde år. Det systemet har utgått på dato. Etter 1814 har vi fått både dampmaskin, tog, biler, fly, datamaskiner, internett og nå kan hver innbygger i Norge delta i sanntid i kommunikasjon med hvem som helst hele døgnet. Og det mens det demokratiske systemet har stått på stedet hvil. Det finnes ikke lenger en eneste grunn til at folket skal ha partier og fire år mellom sin demokratisk stemme og myndighetene som skal utføre folkets ønsker.
Det er på høy tid å desentralisere den demokratiske makten tilbake til der den hører hjemme, hos folket. Teknologien finnes og mulighetene er mange. Vi trenger involvering fra befolkningen, mer nøytral folkeopplysning og muligheten til å velge våre tillitspersoner innenfor ulike deler av de politiske områdene til å forvalte vår stemme. En ny oppbygging av et levende politisk system som reflekterer befolkningens ønsker. Og med direkte folkeavstemninger i de største og viktigste sakene.
[ Høyresiden er blåøyd om eiendomsskatt ]
Nå trengs Folkestyret
Mens nyhetsbildet spinner på populistiske enkeltsaker, forledes folk til å tro at alt fikser seg om bare stemmer på «rett» parti. Imens fortsetter sentraliseringen av makt ut av hendene på folket. De etablerte partiene er godt plassert i den globale skuta og myndighetene speiler mindre og mindre folkets vilje. Folkestyret er en motvirkende kraft til dette og tilbyr et verktøy for å snu den globale skuta. Med ti demokratiske prinsipper stiller Folkestyret til valg i de store byene og fylkene med et formål om å bringe mer makt tilbake til folket.
Gjennom samskaping kan vi lage et bedre demokratisk system. Stem på Folkestyret-listen dersom du bor i Oslo, Bergen, Stavanger, Tønsberg, Porsanger, Rogaland, Akershus, Vestland eller Vestfold. La oss snu skuta sammen, slik at vi kan beholde det norske folkets selvråderett over egne ressurser og vår individuelle frihet.
Godt valg!