Per i dag er det tre barne- og ungdomsskoler i Stavanger som har forsøksordning med å få et gratis måltid i løpet av skoledagen. Foreløpig har dette blitt prøvd ut på skoler i levekårsutsatte områder. I mai i år var også Venstre med å vedta at dette skal prøves ut på ytterligere seks skoler i kommunen vår. Men er gratis skolemat løsningen å gå for absolutt alle steder?
Matsvinn og krevende logistikk
Resultatene fra prøveprosjektet om et gratis måltid i løpet av skoledagen har vært både positive og negative. Alle skolene som har vært med i ordningen så langt har fått tilsendt mat produsert på et storkjøkken, og ingenting av maten lages på skolene per i dag. Skolen som får gratis skolemat, oppgir at de er fornøyde og det er forståelig. Når det er sagt, så er det ingenting som er gratis. Alt har sin pris, også skolemat.
Skolene i Stavanger har ulike utforminger på bygg, så det er mye ulik logistikk i å sende ut maten til klasserommene. Denne jobben blir ofte tatt av miljøarbeidere i skolen, og dette går ut over tid de heller kunne brukt på å følge opp elever. Å rydde opp etter måltidet er også tidkrevende, og flere lærere melder tilbake at matserveringen spiser av undervisningstiden. Dette går også ut over kvaliteten skolene skal tilby.
Det er heller ikke å stikke under en stol at ordningen fører til mye matsvinn – dette rapporterer både Smiodden og St. Svithun skoler om, som begge er med i prøveprosjektet i dag. Ville det ikke vært bedre om skolene hadde hatt midler og ansvar til å organisere skolematordningen? En kan undres om det er noe langt mellom den som bestiller mat til den som skal spise den.
Andelen barn og unge som ikke har med matpakke på skolen også er relativt lav, og skolene i Stavanger som per i dag ikke er med i prøveprosjekt om gratis måltid i løpet av skoledagen, har stort sett løsninger når en elev åpenbart ikke har spist på en del timer. Dessuten skal en passe seg for at ikke skolen overtar foreldreansvaret.
Matkomplekset
Mat kan være komplekst. Flere barn og unge sliter med vanskelige følelser knyttet til mat, og forskning viser at usunn tenkning rundt mat og kropp starter allerede i åtteårsalderen. Dette er ofte satt i sammenheng med et høyt kroppspress, og gir påfølgende dårlig selvbilde. Noen skoler ville dermed hatt mye bedre nytte av å bruke sine midler på miljøarbeidere og flere helsesykepleiere i skolen, som nettopp kunne bidratt til at mat, uavhengig om den ble smurt hjemmefra eller laget på et storkjøkken, faktisk ble spist og sett på som viktig påfyll i løpet av en dag, i stedet for som noe vanskelig.
[ Nordmenn ruster seg for tøffere tider – laveste framtidstro på 30 år ]
Ulike skoler – ulike løsninger
Skolene i Stavanger er svært ulike. Noen har godt fungerende kantiner, andre ikke. Etter reform 97, da seksåringene kom inn i skolen, ble mange barneskoler rustet opp til å kunne tilby måltid til barn som skulle ha lengre dager. Ungdomsskolene har også tilbud om skolemat til sine elever til kostpris.
Med andre ord; det har vært gitt tilbud om skolemat i Stavanger over flere år. Det viktigste må være at skolene kan få tilby et måltid ut ifra både behov og kapasitet.
Skolen skal først og fremst være en plass hvor barn og unge skal lære. Vi har nettopp innført ny læreplan, og i dette læreplanverket står det at barn og unge skal få mer praktisk og variert undervisning. Hvis skolene selv kunne legge til rette for skolemat er det i tillegg en gylden mulighet å flette inn en mer praktisk hverdag for elevene og praktisk tilnærming til fag. Det er mye matematikk i å kunne lage mat. I tillegg er det stor helsegevinst når en kan lage mat i felleskap, for fellesskapet.
Men, dette krever at skolebyggene har en helt annen utforming, og at maten serveres i et fellesskap.
Slik er det ikke i prøveprosjektet i dag, og det snevrer inn potensialet måltidet også kunne hatt som et fellesskapsbyggende prosjekt.
[ Kommunestyret i Stavanger anbefaler parlamentarisme ]
Ingenting er gratis
Som tidligere nevnt er ingenting gratis. Skolemat koster, og det handler om hvordan man skal prioritere de pengene man har. Hva er viktigst, og hva trenger egentlig skolene? Skolene trenger økt innsats for å hjelpe de med lærevansker, styrke skole- og miljø, bekjempe mobbing og jobbe med forebygging på barn og unges psykiske helse. Det er nok av tiltak som en bør sette i gang med og Venstre mener at gratis skolemat slik ordningen er lagt opp til i dag er feil vei å gå. Venstre er ikke imot skolemat, kommunen kan finansiere maten, men skolen må selv få bestemme organiseringen av dette. Venstre ønsker større for valgfrihet for skolelederne og lærerne til å kunne tilrettelegge for tiltak som passer deres skole best.
