Debatt

In Musk we trust?

Verdens største klimastjerne ble intervjuet om hvordan han skal redde verden da miljøaktivister trykket på alarmknappen slik at mediene måtte evakuere.

Slik kan miljøkrisen også illustreres. Gjengen fra Stopp oljeletinga-kampanjen – anført av Stavanger-mannen Vebjørn Bjelland Berg – fikk sine 15 minutters oppmerksomhet. Mens Elon Musk ble intervjuet på Clarion Energy og de fleste journalistene fulgte storhendingen på skjerm fra pressesenteret, utløste aktivistene brannalarmen. Journalistene måtte ut av pressesenteret i DNB Arena og Vebjørn Bjelland Berg fikk si sitt.

Det er betimelig å slå alarm på vegne av menneskeheten. At deler av Elon Musks intervju ikke nådde fram til mediene og et større publikum, illustrerer motsetningene. Det er et stort gap mellom alarmismen til Stopp oljeletinga-kampanjen og over til Elon Musk og de andre teknokratene som prøver å bygge bru mellom dagens fossilbaserte verden, til en fornybar variant som ikke koker kloden i stykker.

Lett stotrende og guttaktig ivrig la Tesla-kongen – innovatøren bak de kuleste elbilene og det mulige romfartseventyret SpaceX – ut om hvordan han har veltet om bilmarkedet, eller det som på populært kalles disrupsjon.

Alt henger som vanlig sammen med alt. Det går en tråd mellom krig, klimakrise, energikrise og andre kriser som bandt sammen bidragene fra Elon Musk, Jonas Gahr Støre og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under ONS-åpningen: «Krigen i Ukraina dytter oss til å gjøre de rette tingene for fornybar», sa Støre, som vil gjøre sitt for at Norge fortsatt skal forsyne Europa med gass. Ballen ble spilt fra Stavanger til Kyiv, etter at Støre slapp nyheten om at Norge vil bidra med to milliarder kroner slik at ukrainerne kan kjøpe seg gass i vinter.

På videolink fra Kyiv takket presidenten for nok et norsk bidrag, men understreket hvordan Ukraina vil knytte seg tettere til det europeiske energisamarbeidet. Ukraina har store gasslagre like ved grensen til EU-land, Ukraina har et (enn så lenge) kraftnett som er godt utbygd og Ukraina har store landområder med muligheter for vind- og solkraft. Det er sterkt når presidenten i et land som er invadert, med byer som er skutt i stykker, innbyggere som er massakrert eller drevet på flukt – tilbyr seg å hjelpe hjelperne i EU med energi.

Tråden kan knyttes til Elon Musks opptreden, i den grad mediene rakk å få med seg intervjuet etter at miljøaktivistene slo inn brannalarmen. Den hardt prøvede Jonas Gahr Støre kan notere seg dette utsagnet fra Musk som et framtidig talepunkt: «Jeg vil ikke demonisere olje og gass. Vi trenger mer olje og gass, ikke mindre, men samtidig er vi på vei mot en bærekraftig framtid. Der var Støre spot on». I neste øyeblikk ba Tesla-sjefen alle som har et velfungerende atomkraftverk, om å la være å legge dem ned. Musks budskap er likt Støres – fornybar må bygge på den fossile bransjen. Det Musk ser på som den store jobben framover er utvikling av batterier for å lagre energien til ustabile kilder som sol og vind. Metaller som jern, litium og alt annet som trengs i batteriene, er ikke den store mangelen, sier Musk. Det er prosesseringen på batterifabrikkene som er flaskehalsen.

Kan vi stole på at bygge bru-retningen til Musk og Støre er den riktige – som gjenspeiles i ONS-mottoet «Trust»? Eller må det bli «Stop Oil», slik aktivistene rakk å skrive på veggen til en av ONS-hallene?


Mer fra Dagsavisen