Det er ett år siden britene trakk seg ut av EU. Nå skal Norge straks evaluere EØS og vårt forhold til Europa. Hva kan vi lære? Vi har snakket om Brexit i årevis, lenge før det faktisk skjedde. Men 1. januar i fjor var det et faktum. Storbritannia forlot EU som det første landet noensinne. Nå, ett år senere, vet vi ganske mye om hvordan det gikk. Det har i stor grad påvirket Storbritannias økonomi og folks hverdagsliv i negativ retning. Brexit har ført til mangel på arbeidskraft i ulike bransjer. I høst manglet Storbritannia 100.000 kvalifiserte sjåfører, noe som igjen førte til panikkhamstring, tomme bensinpumper og enorme køer.
I dag vet vi også at britisk eksport har falt, og at de sakker akterut i forhold til sammenlignbare land som Tyskland og Frankrike. Sammenlignet med året før, falt vareeksporten fra Storbritannia med 14 prosent i tredje kvartal.
Folket har også snudd tvert om siden folkeavstemningen i 2016. Hele 42 prosent av dem som faktisk stemte for Brexit den gang, er negative til utviklingen i dag. 26 prosent sier at det har gått verre enn de ventet og bare 14 prosent mener det har gått bedre enn antatt. Dette er verdt å merke seg idet regjeringen straks setter ned utvalget som skal utrede Norges forhold til EU. Utenriksminister Anniken Huitfeldt og regjeringen ønsker å se på hvilke erfaringer andre nærstående land har gjort, og trekker fram land som Storbritannia og Sveits.
Det er EØS-avtalen som kan posisjonere Norge som en ledende og eksporterende industrinasjon i Europas grønne skifte.
Her hjemme er folk mer positive til Europa enn på lenge. I desember fikk vi tall fra Sentio Research som viser at hele 65 prosent av befolkningen støtter EØS. Samtidig sier under 20 prosent nei. Etter at spørreundersøkelsen ble startet i 2012, har motstanden mot EØS aldri vært mindre enn nå. Jeg håper utvalget som settes ned, sjekker situasjonen med næringslivet. Norske bedrifter omfavner nemlig EØS-avtalen og trenger garantiene den gir for markedsadgang. Da jeg besøkte Kverneland Group på Klepp i Rogaland, så jeg tydelig hvordan lokale arbeidsplasser er avhengig av tilgang til det europeiske markedet. Listen er lang her i området. Få fylker er så eksportrettede som Rogaland.
Rett før valget i fjor, spurte NHO medlemmene hvilke saker som var viktigst for dem. EØS var blant sakene som ble nevnt mest, og ingen sak hadde økt mer i viktighet.
Det er EØS-avtalen som kan posisjonere Norge som en ledende og eksporterende industrinasjon i Europas grønne skifte. NHO mener at EØS-avtalen må styrkes, og Norge må knytte seg tettest mulig opp til EU. Regjeringen har selv tatt mål av seg å øke eksporten og skape flere arbeidsplasser. Da må utredningen også se på alle mulighetene EØS-avtalen gir Norge.