Nyheter

- Vanskelig å skille Brexit og korona

Over ti prosent av eksporten fra Rogaland går til Storbritannia, men få bedrifter har Brexit-problemer. Konsekvensene kan være korona-kamuflert.

1. januar trådte Brexit i kraft. Storbritannia forlot EU. Norges forhold til britene er ikke lenger regulert av EØS-avtalen.

Rogaland er blant fylkene som handler mest med Storbritannia. Mer en ti prosent av Rogalands eksport går til britene, ifølge NHO.

En undersøkelse gjort av NHO Rogaland viser at bare sju prosent av de 306 spurte bedriftene har opplevd negative endringer etter Brexit.

Tallet er høyere blant medlemmene i NHO Logistikk og Transport, 38 prosent.

Bedriftene i Sola skiller seg også ut. 33 prosent av de spurte bedriftene i Sola har opplevd negative endringer på grunn av Brexit.

Regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland, sier tallet sju prosent er lavt, men hun frykter det kan øke.

– Brexit-konsekvenser og innreiseregler i forbindelse med korona blandes litt i sammen. Flere virksomheter vil nok oppdage at de kan påvirkes etter hvert som koronapandemien forsvinner, sier Grindland.

– Vi har vært i kontakt med en rekke enkeltmedlemmer etter Brexit. De fleste melder at de har vært godt forberedt og at det derfor har gått nokså smertefritt. Andre melder at det har vært en del uklarhet om hvilke regler som gjelder ansatte som er statsborgere i Storbritannia, og at det har vært en litt tidkrevende dialog med Utlendingsdirektoratet, sier NHO-regiondirektøren.

– Mer administrasjon

IKM er en komplett tjenesteleverandør innen energisektoren. Divisjonsdirektør Øystein Stjern forteller at de har erfart Brexit-konsekvensene, uten at det har vært store problemer.

IKM Subsea har blitt hardest rammet.

Generelt er konsekvensen at det er økt administrasjon og ventetid.

—  Øystein Stjern, IKM

– UK-ansatte som enten skal jobbe i Norge eller andre steder i verden har hatt det mer krevende enn normalt med tanke på arbeidstillatelse. Generelt er konsekvensen at det er økt administrasjon og ventetid, sier Stjern til RA.

– Det er vanskelig å tallfeste tapet, men det har kostet penger indirekte, legger han til.

Men ekstraarbeidet kan like godt skyldes koronapandemien.

– Man sliter med å se forskjellen på Brexit- og korona-konsekvenser. Jeg tror Brexit-effekten i internasjonale virksomheter er dempet på grunn av koronaeffekten. Det tar tid å søke og det er utfordrende med inn- og utreise fra Storbritannia, og vi ser at ansatte bruker opp tiden sin på karantene på korte vedlikeholdsoppdrag. Da blir de heller sittende i UK. Disse problemene kan man også si er korona-relatert, sier Stjern.

Ti av de UK-ansatte jobber for det norske selskapet.

IKM har til nå ikke måttet reforhandle avtaler i stor grad – å ha kontorer i Aberdeen har også sine fordeler.

– Hvordan dette skal gjøres videre er noe vi ser på nå.

Stjern sier IKM vil planlegge reisevirksomhet enda mer framover.

– Summen av Brexit og korona gjør at man må planlegge for hvordan man skal unngå å bli rammet for hardt. Dette kan jo skje igjen, sier Stjern.

Golf-trøbbel

Etter Brexit har Tom Brookes, som drifter proshopen ved Stavanger golfklubb, slitt med å få golfutstyr til Stavanger. Grunnen er at mange av de store golfprodusentene holder til Storbritannia.

– Det meste av europeiske golfmerkene er i UK. Etter Brexit har det vært en del problemer. Folk har ikke fått utstyret sitt for golfsesongen. Sendinger har blitt stoppet på grensen. Det handler mest om forvirring og feil papirarbeid, som kan være et minefelt. Alt tar lengre tid, sier Brookes, som selv er engelsk.

– Starten, i januar, var et mareritt. Jeg hadde en del misfornøyde kunder. Nå tror jeg det er lettere for alle å skjønne systemet. Man får papirarbeidet riktig før man sender varene. Derfor tror jeg prosessene vil få smidigere framover, sier Brookes.

Tim Brookes ved Stavanger golfklubb.

– Må lykkes med frihandelsavtale

Regiondirektør Grindland i NHO sier det er viktig for næringslivet at regjeringen lykkes med å få i havn en frihandelsavtale med Storbritannia.

– Norge fikk en avtale-forlengelse på varer, men ikke tjenester. Per nå er alle briter definert som tredjelandsborgere. Det er noe vi ikke er vant til å forholde oss til. En ting er inn- og utreise, men så er det alt som skjer offshore, flyt av supplybåter og sjømat.

– Storbritannia skal forhandle med hele verden. Norge står på egne bein. Jeg håper Norge blir prioritert som en nabo, og ikke som et lite land. I de aller fleste kommune er det bedrifter som selger varer til Storbritannia, og det er bedrifter som bruker britisk arbeidskraft, sier Tone Grindland.

Mer fra Dagsavisen