Debatt

Nå skal unge i Stavanger få raskere psykisk helsehjelp

I denne regionen er det et høyere antall unge som trenger psykisk helsehjelp, skriver Lotte Hansgaard (Ap).

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av: Lotte Hansgaard, utvalg for oppvekst og utdanning (Ap), og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Samarbeidspartiene i Stavanger (Ap, SV, MDG, SP, FNB og Rødt) har bevilget 15 millioner kroner ekstra i året, for å ivareta det akutte behovet for å styrke barn- og unges psykiske helsehjelp i kommunen. Det overordnede målet er å kunne styrke tjenestene, ivareta overganger og sikre akuttbehovet.

I Stavanger-regionen er det et høyere antall unge som trenger psykisk helsehjelp enn i resten av landet. Henvisningene til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) har økt med 41 prosent fra februar 2020 til februar 2021. Symptomene barn og unge henvises for er samtidig mer alvorlige. Det er en kraftig økning av akutte innleggelser på OBA (observasjons- og behandlingsavdeling) på bakgrunn av selvskading og overdoser hos unge med psykiske vansker.

Vi ser at mange av symptomene som har økt under den pågående koronapandemien, som spiseforstyrrelser og tvang, kan ha sammenheng med det å prøve å skape kontroll over en uforutsigbar hverdag. Foreldre klarer heller ikke å skjerme barna fra denne krisen, fordi både de og barna er direkte involvert. Frustrasjonen hos foreldre kan være medvirkende til de økte henvisningene som vedrører vold og overgrep. Manglende sosiale arenaer og mestringsarenaer kan være medvirkende til økt grad av depresjon og angst.

Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål om konsekvensene av pandemien på sikt, men den har nå strukket seg over en så lang fase, at vi kan se konturen av effekten den har hatt på samfunnet. Og en gruppe som da trer fram som spesielt berørt, er barn og unge. Dette har vi i løpet av de siste månedene fått påvist i en rekke rapporter som koronakommisjonens rapport, Ukoms rapport om barn- og unges psykiske helse, Barneombudets rapport om det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet, samt nå nylig Kjøs- utvalgets rapport.

Det rapporteres om et stort trykk mot tjenestene, både kommunale psykiske helsetjenester, og spesialisthelsetjenesten. Rapportene viser til at de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten er avhengige av hverandre for å gi et godt nok tilbud til de unge. Det anbefales at hovedtyngden av tiltakene bør bidra til å styrke eksisterende lavterskeltilbud og førstelinjen.

I Stavanger er situasjonen for barn og unge med psykiske utfordringer alvorlig, og det er helt nødvendig at vi som politikere setter inn hastetiltak for å ivareta deres psykiske helse. Situasjonen for barn og ungdom er sårbar i overgangen mellom hjelpetjenestene både innad i kommunen, og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Når det svikter i samarbeid, og ansvarsforhold i overgangen mellom nivåene i dette sikkerhetsnettet, er det en risiko for økt sykdomsbyrde, i verste fall selvmord. Situasjonen er spesielt sårbar for barn og unge som har bruk for hjelp utenom vanlig arbeidstid, da vi i Stavanger ikke har et tilbud som er åpent for henvendelser på kvelder eller i helger, annet enn legevakten. Barn og unge er generelt mer impulsive enn voksne, og strever mer med å regulere følelsene sine. Unges behov for hjelp kan ofte ikke vente til faste ukentlige møter, da de har behov for akutt hjelp, og hjelp som oppsøker dem, ikke omvendt.

I en studie på unge mellom 10-19 år som har begått selvmord, ser vi at en tredjedel av selvmord kommer «ut av det blå,» med lite tegn på suicidalitet, selvskading og få risikofaktorer i forkant. I denne gruppen kan selvmord oppstå plutselig etter minimal advarsel, og det akutte tilbudet må derfor være tilgjengelig.

Samarbeidspartiene i Stavanger tar utgangspunkt i de psykiske helsetilbudene som finnes for barn og unge i aldersgruppen 13 til 18 år i kommunen, og vil se på hvilke av tilbudene som umiddelbart bør styrkes og videreutvikles. Vi er heldige som har flinke fagfolk i kommunen, som allerede jobber på spreng for å hjelpe flest mulig, med for knappe ressurser. Vi ønsker et samlet tilbud som ivaretar overgangene mellom de ulike hjelpeinstansene og er tilgjengelig utover vanlig arbeidstid.

Vi tilstreber at deler av tilbudet skal være arenafleksibelt og bestå av et ambulerende team. Tilbudet skal kunne fange opp ungdom som ikke tør å si fra om at de har det vanskelig, og ivareta ungdom som har sagt ifra, men som ikke har fått hjelp/faller mellom to stoler. Det må også sikre en oppfølging av ungdom som nylig har fått avsluttet behandling i spesialisthelsetjenesten.

Stavanger kommune mangler et tilbud som ivaretar barn og unge med psykiske utfordringer utenom vanlig arbeidstid. Vi vil derfor prioritere etableringen av et akutt psykisk helsetilbud for aldersgruppen 13 til 18 år, som er lett tilgjengelig og åpent utenom vanlig arbeidstid. For å skape et helhetlig tilbud, må Stavanger kommune være i tett dialog med BUPA og andre involverte instanser, samt i tett dialog med ungdommer og ungdomsorganisasjoner, for å treffe deres behov.

15 millioner kroner ekstra årlig en formidabel kommunal satsing, men vi trenger mer ressurser til psykisk helse. Kortsiktig, men også permanent.

Vi har som samfunn rett og slett ikke råd til å la være.