– Jeg håper vi kan fortsette å råde over kulturmidlene som bevilges Rennesøy, ellers er jeg redd for at den nye storkommunen spiser dem opp, sier kulturformidler Rebecca Egeland (27), som sitter fordypet over dataen på biblioteket i Vikevåg på Rennesøy denne lørdagen.
Bydelene eller kommunedelene, som det også kan ende opp med å hete, skal få mer makt og myndighet når Stavanger, Rennesøy og Finnøy slås sammen til én kommune i 2020. Hva mer makt vil si, og hvilke oppgaver «bydelene» skal ha, er fortsatt ikke bestemt. Det er et arbeid som skal jobbes med i gruppen Lokaldemokrati og politisk organisering, som ledes av varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe (KrF).
– Arbeidet begynner i morgen, og skal være ferdig før jul, opplyser Tysdal Moe til RA.
Varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe (KrF) leder arbeidet med politisk organisering av nye Stavanger. Foto: Erik Holsvik
Ni bydeler
I dag har Stavanger syv bydeler og bydelsutvalg. I nye Stavanger kommune blir også Rennesøy og Finnøy hver sin «bydel». Stavanger-bydelene skal beholde dagens grenser.
Hver «bydel» skal ha 11 representanter.
– Noen mener disse også skal sitte i bystyret. Andre mener at de ikke bør det. Vi får se hva vi lander på, sier Tysdal Moe.
– Hva slags makt og oppgaver kan «bydelene» få?
– Det er for tidlig å si. Gruppen skal se på hvilke oppgaver som er naturlig. Vi skal se på modeller fra andre byer. Men det kan være fordelinger av større midler enn den oppgaver i forhold til idrett, nærmiljøanlegg, frivillighetsarbeid og mer. Dette blir en måte å spre makt på, svarer Tydal Moe.
– I Oslo har man «minibystyrer» i bydelene. Slik skal vi ikke ha det. Stavanger skal finne sin egen modell, legger hun til.
Vil unngå for mye makt
I dag er bydelsutvalgene i hovedsak en høringsinstans.
– Vi ser for oss at de skal komme med innstillinger i saker, som veier tyngre, mener Tysdal Moe.
Hun mener for mye makt kan føre til forskjeller i «bydelene». Ansvar for viktige kommunale oppgaver som skole, barnehage og helsetjeneste skal ikke pålegges «bydelene», poengterer Tysdal Moe.
Må rope høyt nok
Kulturformidler i Rennesøy, Rebecca Egeland, er opptatt av at kommunedelene får råde over kulturmidlene i nye Stavanger.
– Det ville vært ideelt. På Rennesøy driver vi for eksempel biblioteket annerledes enn i Stavanger, og jobber tett sammen med Frivillighetssentralen. Det er ikke sikkert at en slik organisering blir sett like positivt på i Stavanger, sier hun, og legger til:
– Faren med kommunesammenslåing er at øyene blir glemt. Vi må passe på å rope høyt nok slik at vi får de midlene vi har krav på.
Rett bak biblioteket ligger dagligvarebutikken Extra. Der er Pål Eivind Dalaker (32) og sønnen Neo (1) akkurat ferdige med lørdagshandelen. Dalaker er positiv til kommunesammenslåingen, og håper den kan gi «litt gass» i næringslivet på Rennesøy. Samtidig ser han faremomenter ved at for eksempel barnehage er et område som ikke skal tillegges kommunedelene.
– Hvis det er for mange barnehageplasser, så vil jeg tro at de lett legges ned her og beholdes i Stavanger, sier han.
– Hvis det er for mange barnehageplasser, så vil jeg tro at de lett legges ned her og beholdes i Stavanger, sier Pål Eivind Dalaker, her med sønnen Neo. Foto: Caroline T. Gilje
Norge = Rennesøy
På brukthandelen Gjenbruken like nede ved kaien er det en lokalpatriotisk kunde som også har meninger om barnehage.
– Det er mange barn her på Rennesøy. Dersom oppgaver som barnehage ikke skal bestemmes her, blir det mindre kontroll, sier den pensjonerte oljearbeideren Joseph Gilliet (69). Gilliet er opprinnelig fra Belgia, og har bodd på Rennesøy i 20 år.
Han er sterkt imot hele kommunesammenslåingen.
– Rennesøy burde bli som det er. Jeg liker ikke sammenslåinger. Kommunen mister sin identitet og kultur og tradisjon. Stavanger er ikke så imponerende, synes jeg. Jeg liker Rennesøy som det er. For meg er Norge Rennesøy, sier han.
Joseph Gilliet har bodd på Rennesøy i 20 år, og han er imot kommunesammenslåingen. Foto: Caroline T. Gilje