Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix

Bompenge-bombene

LEDER: Urettferdighetene i skyggen av den nye bompengeringen står på rekke og rad, skriver Bjørn G. Sæbø.

Godt over to år etter fylkestingsvedtaket i Haugesund om detaljene for bypakken, begynner det å demre for folk hvordan den nye bomringen vil påvirke hverdagen deres. Et tett nett av bompenger rundt kommunene på Nord-Jæren, og ikke minst inne i sentrale deler av Stavanger og Sandnes, skal sørge for finansieringen av en massiv opprusting av infrastrukturen. De fleste har vent seg til at det blinker i bommene mellom kommunene – i den nye bompengehverdagen blir du like gjerne bommet for penger ved å kjøre gjennom Oalsgata, Dyre Vaas vei, Nedre Stokkavei eller Randabergveien. Med takster på 40 kroner (36,- med rabatt) i rushtiden og 20 kroner (18,- med rabatt) gjør en families nye bompengeregning et solid innhogg i økonomien.

Urettferdighetene i skyggen av den nye bompengeringen står på rekke og rad. Kampen menighet har selvsagt et poeng når de klager på at bomstasjonene i Nedre Stokkavei og på Randabergveien vil splitte dem. For hver av de fem bommene rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus, Risavika og Stavanger lufthavn, Sola kan det ramses opp lignende eksempler på urettferdighet. Og selv om det er noe seint å protestere nå, går det fint an å forstå poengene i appellen Frode Myrhol i Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) holdt på Torget i helgen.

LES OGSÅ: Kampen menighet splittes av bomringen

Det er et politisk flertall i Norge for å basere mye av transportutbyggingen på brukerbetaling, også kjent som bompenger, og det er et vesentlig poeng at avgiftene skal tvinge bilister over til buss, tog eller sykkel. Mens det som kjent snakkes høyt og mye om hvor mye bilistene må betale, kan det gjerne være en tanke å spørre etter alternativet. Hvor mye vil anti-bompengepartiene som FNB og Frp øke skattene med for å gi bompengefri utbygging? Eller hvor mye skal veiavgiften opp med for å finansiere de nye veiene og tunnelene?