Kampen om den siste oljen

- Om 40 år har Statoil som olje- og gasselskap vært historie i minst ti år.

Rasmus Hansson i Miljøpartiet de grønne (MDG) er ikke i tvil om at Statoil er på vei inn i solnedgangen hvis selskapet ikke omstiller seg. Han mener den neste konsernsjefen bør konsentrere seg om å gå inn for landing med olje- og gassvirksomheten.

- Jeg vil ha en direktør som erkjenner at Statoil, slik selskapet er i dag, skal slå følge med oljen inn i solnedgangen relativt raskt, og som styrer skipet i havn på en måte som gir optimalt klimapolitisk utbytte for Norge. Det betyr massiv videreutvikling av Statoils eksisterende havvindsatsing og annen fornybar energi.

Sist uke sa Helge Lund opp sin stilling som konsernsjef i Statoil. Lund går fra et selskap som har varslet at 1600 stillinger må bort. De siste månedene har oljeprisen rast nedover. Hvis den blir liggende på dagens lave nivå, kan Statoil bli tvunget til å låne rundt 60 milliarder kroner for å betale utbytte de neste årene. At oljeprisen svinger, er ikke noe nytt. Det er heller ikke nytt at en mann som Rasmus Hansson kommer med dommedagsprofetier. Statoil har eksistert i over 40 år, og selskapets ledelse mener selv de er godt rustet til å møte framtidas utfordringer. Men klimatrusselen og endringene i energimarkedet gjør at mange nå ser mørke skyer i horisonten. Og det er ikke bare miljøforkjempere som mener at det må bremses ned når det kommer til oljeutvinning. Under konferansen Arctic Business i Bodø, gikk skipsreder Fred. Olsen på talerstolen og ba oljebransjen innstendig om å la Arktis være i fred på grunn av hensynet til is og klima. Investor Jens Ulltveit-Moe har sagt det samme i lang tid. Den kjente investoren, som har satset mye av sin formue på fornybar energi, har engasjert seg sterkt i klimadebatten de siste årene. Han mener politikerne og Statoil er nødt til å ta innover seg klimatrusselen.

- Svingningene i oljeprisen er ikke dramatisk i seg selv. Men årsaken er interessant. Prisfallet skyldes både energieffektivisering i industrilandene og naturlige sykliske endringer. Det som er helt nytt er at oljeselskapene må ha et miljøperspektiv i planleggingshorisonten fordi klimaendringene vil påvirke lønnsomheten på sikt, sier Ulltveit-Moe.

Han skulle gjerne ledet Statoil inn i framtida.

- Jeg tror det er den morsomste jobben i Norge. Men sjansen for å bli spurt er ikke så stor.

Ulltveit-Moe mener den nye konsernsjefen i Statoil må satse på investeringer som gir avkastning på relativt kort sikt.

- Denne bransjen er vant til å ha et veldig langt perspektiv. Men om 20-50 år tror jeg klimaproblemene er så store at vi enten vil få et rent forbud eller svært høye priser på CO-utslipp. Masse fossiler kommer til å bli liggende i bakken. Jeg er klar over at det er et vidt tidsspenn jeg opererer med, men bare det at klimaspørsmål reises, betyr at investeringer som krever avkastning etter 2030 er risikabelt. Når det gjelder aktivitet i Barentshavet tror jeg det blir for dyrt.

Investoren er ikke av dem som mener at staten skal gå inn og legge kraftigere føringer på Statoil.

- Det er urealistisk å stoppe produksjonen på norsk sokkel. Det vil være et selvskudd og det vil ha lite å si for miljøet på kloden fordi oljen vil bli produsert et annet sted. Staten bør ta ut mest mulig på norsk sokkel, men med en 20 års horisont. Hvis jeg skulle ledet Statoil, ville jeg forsøkt å styre selskapet gradvis mot en større satsing på fornybar energi, og da særlig vindkraft til havs, som ligner mest på det Statoil holder på med i dag.

Ulltveit-Moe tror Statoil vil være et ganske annet selskap om 40 år.

- Jeg tror selskapet vil levere gass og ha en tung posisjon innen vindkraft. Vi ser allerede i dag at taktskiftet er i gang. Det avtegnes i investorenes atferd. Se bare på seismikkselskapene. Et selskap som PGS har hatt en halvering i aksjekursen. Tyske energiselskaper har falt med 75 prosent, kullselskapene står stille, mens fornybarselskapene stiger i verdi.

Rasmus Hansson opplever også at det er et taktskifte, ikke når det kommer til hva politikerne foretar seg, men i klimadebatten.

- Det begynner å bli legitimt å diskutere de store virkemidlene. Hittil har norsk framtidspolitikk bestått av å finansiere koselige enkelttiltak og samtidig blånekte for at det er oljeavhengigheten som er den store oppgaven vi må gå løs på. Det har vært en slags dyd å være inkonsekvent, men i dag opplever jeg at det er en helt annen interesse for å se på de store utfordringene.

Han mener Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre kommer til å spille en avgjørende rolle for hva som blir retningen i den framtidige oljepolitikken. Ifølge Hansson «krysset Ap Rubicon» da partiet krevde at Statens pensjonsfond utland måtte trekke seg ut av kullselskaper.

- Tidligere har de sagt at fondet ikke skal brukes som et klimapolitisk virkemiddel. Men når de sier at vi skal trekke oss ut av kull, er den logiske konsekvensen at vi også må gjøre det med tjæresand og annen klimafiendtlig virksomhet. Ap må begynne å gjøre det de sier. Hvis ikke må de holde opp med å pludre om grønne ting og slå seg til ro med den politikken de har pleid å føre. Men den politikken blir det ikke noe grønt skifte av.

Hansson mener politikerne nå må ta grep for å gjøre olje- og gassreisen kortest mulig.

- Vi må høste Statoil og ta ut mye mer utbytte til å utvikle et nytt, grønt statseid selskap. Statoil må ikke få lov til å disponere hele sitt overskudd i å investere i usikre og klimafiendtlige oljeressurser, sier Hansson.

Han er ikke alene på Stortinget om å ønske nye takter fra Statoil.

- Jeg ønsker meg en visjonær leder som tar klimautfordringen på alvor, ikke en som vil få opp de siste dråpene olje, sier SV-leder Audun Lysbakken. Venstres klimapolitiske talsmann, Ola Elvestuen, forventer også radikale grep.

- Det viktigste er at vi får en leder som tar innover seg at vi skal nå togradersmålet og som gjør investeringer ut fra det. Det har ikke Statoil gjort så langt, sier Elvestuen.

Denne uka talte olje- og energiminister Tord Lien på landsmøtet til LO-forbundet Industri Energi. Lien understreket at oljealderen ikke er over.

- Ekofisk har produsert i 40 år og skal produsere i 40 år til. Og det å være der ute og høre duren fra rørene, som betyr at pengene renner inn i statskassen, er en fantastisk opplevelse. Og vi må minne oss om hva de pengene betyr for velstanden i Norge.

Lien gjorde det klart at letevirksomheten og aktivitetsnivået må opprettholdes. Etter møtet spurte Dagsavisen ham om han opplever at det er politisk uenighet om hvordan Statoil bør drives i årene framover.

- Jeg opplever at det er krystallklart slått fast i eierskapsmeldingen at den kommersielle utviklingen av Statoil er et ansvar som tillegges styret. Rasmus Hansson har ikke vært med å legge fram noen eierskapsmelding, men alle de andre partiene har gjort det.

- Vil du at Statoil skal satse mer på fornybar energi?

- Det er en kommersiell vurdering styret må ta. Men vi har jo Statkraft, så jeg skjønner ikke helt poenget. Hvis man vil satse mer på fornybar energi, så har vi et av verdens mest kompetente fornybarselskaper i statens portefølje.

- Hvordan tror du klimatrusselen vil påvirke Statoil framover?

- Jeg har full tillit til at både den sittende ledelsen i Statoil og styret vurderer framtidige klimagasskostnader når de forvalter sin portefølje.

Nikolai Astrup, som er Høyres klimapolitiske talsmann, mener også at hovedaktiviteten til Statoil fremdeles bør være produksjon av olje og gass.

- Vi har andre selskaper som satser på fornybar energi i Norge og ikke minst i utviklingsland. Men det kan være synergier mellom Statoils offshorevirksomhet innen olje og gass og offshore vindkraft, noe Statoils investeringer i offshore vind i Storbritannia er et eksempel på.

- Forventer du at Statoil bruker mindre ressurser på den minst klimavennlige produksjonen?

- Jeg forventer at ledelsen i Statoil erkjenner at klimautfordringen ikke er forbigående og at de tilpasser sin virksomhet til det. Men det vil både være behov og rom for fossil energi fram mot 2050, selv innenfor togradersmålet.

- Men vil du at oljeproduksjonen skal ned?

- Som sagt så er det et betydelig behov for olje og gass også i framtida. Mye av oljeproduksjonen i Norge er erstattet av gass, det er et positivt bidrag til å få ned klimautslippene. Men det er viktig at vi starter omstillingen og får flere bein å stå på i framtida med flere grønne arbeidsplasser.

Under pressekonferansen, der Helge Lund annonserte sin avgang, gjorde Statoils styreleder Svein Rennemo det klart at jobb nummer én for en ny konsernsjef er å styrke selskapets konkurransekraft. Han vektla også at klima og bærekraft er en av de viktigste utfordringene til selskapet i framtida, og at olje og gass må være en del av løsningen i en bærekraftig energimiks. Statoil ønsker ikke å kommentere de klimapolitiske utfordringene utover det styrelederen uttalte på pressekonferansen. Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea Markets, har lenge vært klar på at oljeindustrien må ta innover seg at ferden mot et mer klimavennlig samfunn for lengst har startet, og at det ikke er noen vei tilbake.

- Jeg tror de store endringene vil komme raskere enn vi har sett for oss. Vi har nok vært litt for optimistiske, sier Saltvedt til Dagsavisen.

Hun mener klimatrusselen allerede er en viktig faktor i oljemarkedet.

- Vi ser helt klart endringer. Kundene stiller større krav til at bedriftene produserer produkter som er klimavennlige. Det gjør det mer attraktivt for investorene å investere i grønne selskaper. Attraktiviteten til oljesektoren vil endre seg.

Saltvedt er mer opptatt av de lange trendene, enn fallet i oljeprisen. Virkelig dramatisk tror hun det først blir når en større del av transportsektoren går over til andre energikilder enn olje.

- Transportsektoren utgjør mye av etterspørselen. I USA ønsker man nå å få langtransporten over på gass. Kina sliter med stor forurensning i byene, og kan komme til å innføre strengere utslippskrav. Det kan få store konsekvenser.

Hun nevner også salget av elbilen Tesla i Norge.

- Selv om dette markedet er lite, viser det hvor fort utviklingen kan gå.

Saltvedt mener staten bør satse mer offensivt på å bygge opp en grønn energigigant.

- Vi har klart å bygge opp et cluster rundt petroleumsindustrien, det samme kan man gjøre rundt grønn energi. Vi har masse kompetanse fra petroleumssektoren som kan brukes. Staten bør bidra med risikokapital. Jeg mener vi bør sette i gang nå.

Oljeanalytikeren er overbevist om at Statoil vil ha en langt svakere posisjon i Norge om 40 år.

- Oljeproduksjonen kommer til å falle kraftig. Hvis vi ikke har funnet noe annet å satse på om 40 år, kommer det til å gå trått for norsk økonomi. Jeg tror vi kommer til å leve av noe helt annet, sier Saltvedt.

Trond Omdal, analytiker i Pareto, følger Statoil tett. Han ser også mørke skyer i horisonten, men vil ikke overdramatisere situasjonen. Han framhever at energigiganten har hatt betydelig letesuksess de siste årene og at Statoil har gjort en rekke langsiktige investeringer som gjør selskapet godt rustet for framtida.

- Foreløpig er det ikke så dramatisk som det var på slutten av 80-tallet. Men som resten av bransjen trenger Statoil 100 dollar fatet for å dekke investeringer og utbytte. Noen mener at kostnadseffektiviseringen allerede er i ferd med å gå for langt, og at det tas beslutninger som er kortsiktige og som ikke er økonomisk rasjonelle. Et eksempel fra denne uka er at Statoil har lånt ut en rigg som de skulle bruke til boreklare brønner. Det er under et år siden de skaffet seg denne riggen - at de nå låner den ut, viser at de leter med lys og lykter etter å kutte kostnader.

- Hva blir de langsiktige konsekvensene av lav oljepris?

- Hvis prisen blir liggende på rundt 80 dollar fattet, vil det gi en kontantstrømsforverring på 60 milliarder kroner over to år. Det kan bety at selskapet må gjennom en dypere restrukturering.

Omdal synes det er vanskelig å spå langt fram i tid, men han tror ikke selskapet vil se radikalt annerledes ut om 20 år.

- Statoil har en langsiktig portefølje og markedsandelen til olje og gass på energimarkedet vil fremdeles være høy. Etter mitt syn vil de drive med mer av det samme.

Statoils første direktør var Ap-mannen Arve Johnsen. I desember 1972 startet han opp selskapet i en leilighet i Stavanger. I over 40 år har Arbeiderpartiet vært en garantist for at norsk olje- og gassvirksomhet skal ha gode rammebetingelser. Men etter Jonas Gahr Støres tale til AUF i sommer, trodde mange at partiet ville endre sin oljepolitikk. Til AUF skal Støre ha sagt: «Vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokkelen, kanskje må to tredjedeler, tre fjerdedeler, bli værende under sokkelen.» Uttalelsen skapte masse bråk. Støre hevdet at han ble feiltolket, og skrev senere at «Ap vil videreføre 40 års politikk ved å legge til rette for et stabilt og høyt aktivitetsnivå på sokkelen». Så hva vil han egentlig? Og hvordan tror Støre at klimatrusselen vil påvirke Statoil?

- Det aller viktigste er at klimatrusselen får fart i arbeidet med å få en tydeligere pris på CO2 og andre klimagasser. Vi må utvikle de olje- og gassressursene som gir minst utslipp og samtidig lette overgangen til fornybare energikilder, sier Støre til Dagsavisen.

- Ønsker du at Statoil skal satse tyngre på fornybar energi?

- Jeg mener styret og eierne må gi selskapet styringssignaler til å utvikle seg på en måte som både sikrer inntekter til staten og at det utvikles teknologi som skal møte en ny tid. Jeg tror ikke det er framtidsrettet at staten skal bruke Statoil som et klimapolitisk virkemiddel og politisk bestemme hvor selskapet skal investere. Samtidig kan eier understreke betydningen av å utvikle teknologi som også kan utnyttes i det fornybare skiftet vi nå går inn i.

- Men vil du gjøre noen klimapolitiske tiltak som får ned oljeproduksjonen?

- Jeg mener hovedsporet vårt må være at vi får rammebetingelser i markedet som gjør det dyrt å satse på de forurensende alternativene og at prisen på CO2 går opp. Skal Statoil være framtidsrettet, må selskapet være våkne for at et skifte er under oppseiling og ikke binde seg ensidig til én energikilde når andre er under oppseiling.

- Så du forventer at Statoil skal satse mindre på olje og mer på gass?

- På norsk sokkel faller oljen, mens gassen holder seg stabil. Jeg håper vi får en utvikling som gjør det attraktivt å gå inn i det som er best for klimaet. Vi som politikere må bidra til at det skjer.

Støre mener ikke at Statens pensjonsfond utland ble brukt som et klimapolitisk virkemiddel da Ap gikk inn for å trekke fondet ut av kullselskaper.

- Da vi gikk inn for å trekke fondet ut av tobakk, var ikke det et helsepolitisk tiltak. Det handlet om hvilke verdier vi mener bør ligge til grunn for hele Norges pensjonsfond. På samme måte mener vi at kull er i en særstilling, og at vi ikke bør investere i kullselskaper.

- Rasmus Hansson mener du er en nøkkelperson for å få til et raskere grønt skifte i Norge. Hvordan ser du på din egen rolle i klimadebatten?

- Jeg oppfatter at jeg fikk et tydelig mandat fra Arbeiderpartiets landsmøte om å vektlegge klima sterkere, ikke se det som en enkeltsak, men som en ramme rundt all økonomisk virksomhet. Vi må se på industrien og kunnskapsnorge som en medspiller, som en del av løsningen og jobbe med de andre partiene på Stortinget, sier Støre.

Rasmus Hansson sier han tar Støres «miljøpolitiske prøveballonger» på alvor, men han er samtidig redd for at det vil bli for mye «pludring» i en del år til. Han mener løsningen ligger hos næringslivet, fordi veien der er kortere mellom ord og handling. Hansson er bekymret for hvordan det skal gå med norsk økonomi hvis vårt viktigste selskap ikke omstiller seg.

- Men ingen burde være overrasket over at historiens villeste vekstfest flater ut. Jeg blir heller ikke spesielt pessimistisk av at verdens sterkeste økonomi roer seg litt ned, sier Hansson, og legger til:

- Om 40 år er det uansett ikke lenger plass til olje- og gasselskapet Statoil. For hvis vi skal tro Erna Solberg, har vi da vært et klimanøytralt land i snart fem år.

jens.marius.saether@dagsavisen.no