Erling Kagge (49) har besteget Mount Everest og gått til både Nordpolen og Sydpolen. Denne gangen gikk ekspedisjonen under jorden. FOTO: VEGARD GRØTT/NTB SCANPIX

Reisen under jorda

Du trenger ikke å dra til New York for å oppsøke underjordiske hemmeligheter. De finnes i alle byer.

Noen dager før jul i 2010 gikk forfatter, forlegger, polfarer og eventyrer Erling Kagge under jorda. Han valgte seg New Yorks labyrintiske og omfattende underverden: vanntunnelene, kloakksystemet og skjulte ganger i T-banenettverket.

Over bakken var Manhattan overpyntet i julemundur, og folk gikk hastig fra butikk til butikk for å handle julegaver i det som mange anser som verdens shoppingmetropol. Kagge åpnet kumlokk, klatret ned og krysset byen på undersiden av julestresset.

- I alle byer finnes det en tredje dimensjon under bakken. De fleste tenker bare ikke over det, sier Kagge.

Hans underjordiske ferd er blitt til den nye boka «Under Manhattan. En reise til New Yorks indre». Den skal oversettes til engelsk og utgis av et amerikansk forlag, trolig til neste år. Da kan newyorkerne lese om en nordmanns møte med deres egen kloakk - og hans filosofiske funderinger, blant annet om lykke.

 

Forlatt, forbudt og farlig

Å gå ned i vann- og avløpssystemer er en del av fenomenet «urban exploration», eller «urban utforskning» på norsk. Det handler om å gjenoppdage steder som er avstengte og ukjente for de aller fleste av byens innbyggere.

I tillegg til å oppsøke tunneler og rom under bakken, eller inni og oppå bruer, tar de urbane utforskerne seg inn i forfalte og forlatte bygninger og områder - eller fraflyttede bysamfunn. Som regel er det ikke lov. De går inn til forbudte og ofte farlige plasser.

Kagge måtte selv styre unna New York-politiet på leting etter kumlokk som lot seg åpne, men han unngikk å bli tatt på fersken. Hans eskapader har ikke resultert i at han er uønsket i USA.

- Politiet og byens vann- og avløpsetat liker det jo ikke, men det viktigste er at man ikke må utsette andre for fare, understreker eventyreren, som legger til at han ikke oppfordrer folk til å ta turen han tok.

 

Ølhall, tilfluktsrom og gruver

Kagge har, på lovlig vis, tatt oss med inn i «ølhallen», et av Oslos underjordiske skjul. De store og små rommene står i dag ubrukte og i stummende mørke under Gamle Aker kirke, som er Oslos eldste bevarte bygning. Man vet ikke når hallen ble bygd eller utvidet, men betegnelsen «ølhallen» skyldes at den på 1800-tallet ble brukt som kjølelager av et nærliggende bryggeri. Under og etter krigen ble hallen benyttet som fruktlager.

Eieren er Kirkelig Fellesråd i Oslo. De ønsker at noen skal bruke hallen til noe, men har selv ikke penger til renoveringen som er nødvendig.

- Flere steder her i Oslo er det som en sveitserost av tunneler og ganger under føttene våre. Rett ved ølhallen er det et virvar av gruveganger som stammer fra bergverksdrift i jakten på sølv for rundt 1.000 år siden. Og det finnes et nettverk av tilfluktsrom som ble bygd eller utvidet under den kalde krigen. I dag brukes de ikke til noe, men infrastrukturen er ofte helt intakt, forteller Erling Kagge.

 

Sykehus, huler og byer

Andre byer har sine tilfluktsrom. Eller gruveganger, forsømte byggverk, ruiner og lite kjente huler. Mareminehollet i Bergen var lenge ukjent for folk flest, men ikke lenger, forteller Kagge.

Hulen ble udødeliggjort i Ludvig Holbergs roman «Niels Klims reise til den underjordiske verden», der hovedpersonen faller i et hull og må legge ut på en farlig og lærerik underjordisk reise. Boka ble skrevet i 1741. 243 år senere ble det anlagt en liten park ved hulen, og en minneplakett ble satt opp ved inngangen.

Utenfor Drammen ligger Gamle Lier Mentalsykehus. Det ble forlatt i 1986 og har forfalt siden da. I dag sniker folk seg inn dit for å se.

Nettsider som Forbidden-places.net har bilder og beretninger fra besøk på lignende plasser rundt om i verden. Her omtales tomme sykehus, blant annet i Norwich i USA, Rochefort i Frankrike og Beelitz utenfor Berlin. Ellers skildres den forlatte fornøyelsesparken Spreepark i Berlin, nedlagte industrianlegg, kirker og fengsler, vanntunneler i Australia og spøkelsesaktige deler av byen Gary i USA.

 

Reisen innover

En rekke steder har omgjort sine spennende hulrom til turistattraksjoner, som for eksempel katakombene i Paris og Roma, sølvgruvene på Kongsberg og Napolis geotermiske huler. Dit ville ikke Kagge dra.

Ett av hans mål med undergrunnsreisen i New York var å beskrive en «reisetrend» som har sitt opphav i en trang til å oppleve en bys gjemte og glemte mysterier. Et annet var å se noe som få før ham hadde sett. Et tredje å finne seg selv.

- For meg går det hånd i hånd å utforske verden og meg selv, sier 49-åringen.

Denne gangen hadde han ikke noen plan om å legge store, snødekte avstander bak seg, slik han har gjort flere ganger før.

- Jeg ville gjøre det stikk motsatte. Og gå under bakken. Men det var en fantastisk og veldig morsom reise. Jeg lærte mye, både om New York og om meg selv. Og det var mye vakkert å se blant alt avfallet, påstår Kagge. (NTB Tema)

 

 

Årsfest i belgisk kloakk

Hvert år møtes urbane utforskere til fest. I år fant årsfesten sted i Belgia, nærmere bestemt i Antwerpens kloakksystem, forteller «urban explorer» Sylvain Margaine.

- Om lag 100 personer deltok. Ikledd finklær, gummistøvler og ryggsekker med mat og drikke var vi sikkert et morsomt syn for folk som så oss gå gjennom gatene til bestemmelsesstedet. Festen ble ikke holdt i selve kloakken, men i et stort underjordisk rom i byens avløpssystem. Til neste år skal vi ha årsfest et annet sted, forteller 34-åringen.

Franskmannen, som jobber som sivilingeniør for metroen i Brussel, står bak nettstedet www.forbidden-places.net. Han har besøkt en rekke forlatte bygninger og underjordiske installasjoner som urban utforsker.

- Det startet egentlig da jeg som ung gutt sjekket ut nedlagte industriområder hjemme i Frankrike. Mange barn gjør jo sånt. Jeg har bare ikke sluttet. Det er interessant og mye vakkert å se og ta bilder av. Det viktigste er å oppdage, utforske og dokumentere gammel arkitektur, døende rester fra fortida og steder få vet om. Adrenalinkicket er også en del av opplevelsen, men ikke et mål i seg selv, mener Margaine, som møtte mange likesinnede da han studerte i Paris på 1990-tallet. (NTB tema)