Nyheter

Utålmodig mot alt

– Jeg har besøkt Roskilde to ganger, i 2005 og 2006. Da bestemte jeg meg for ikke å komme tilbake før vi selv spiller der, forteller Axel Vindenes. Nå skal han tilbake.

Axel Vindenes (29)

Kunstner og frontmann i Kakkmaddafakka.

Bandet er ute med albumet «KMF» og er booket til Roskilde-festivalen

Ny plate, fortell.

– Det er veldig deilig i dag. Jeg ligger her i sofaen og hører på den selv. Jeg digger platen. Jeg hører på den på Spotify nå.

Å, så da tjener du litt også?

– Kan jeg tjene penger på å nyte noe så gjør jeg det.

Dere skal spille på Roskilde. Hva er Roskilde for dere?

– Det betyr utrolig mye for oss. Det er egentlig det eneste målet bandet har hatt. Jeg har faktisk tilbudt bookingagenten penger, altså betale for å få spille på Roskilde, men det har ikke vært til hjelp før nå. Men vi er ikke bitre, det er surrealistisk å få spille der. Jeg har selv besøkt Roskilde to ganger, i 2005 og 2006. Da bestemte jeg meg for ikke å komme tilbake før vi selv spiller der. Det er ingenting som kan sammenlignes med Roskilde. Det er en veldig spesiell festival.

Hva kan publikum vente seg?

– Jeg personlig har visualisert denne gigen mange ganger allerede. Vi vil være i toppform og skal ut på turné først. Platen har da også vært ute lenge nok til at folk kan synge sangene.

Dere har fått fotfeste i Danmark. Hva kommer det av tror du?

– Det virker som at danskene er klare for å ta imot kakk. Vi har ikke vært og spilt der på leng, men vi er jo store «Klovn»-fans og har kanskje en slags dansk mentalitet?

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er fremdeles ikke noen stor leser. Kan jeg velge to bøker? Da sier jeg «Naustet» av Jon Fosse og «En Klondykehelt av Jack London. Den fikk jeg av min morfar som jeg er veldig inspirert av.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir veldig lykkelig av en god hverdag. Jeg går jo turer i fjellet, men savner en hverdag når jeg er i band. Jeg liker å være hjemme og bare gjøre veldig normale ting. Helst skal dagene vare i rekke, det er ikke nok med den ene. Men gresset er alltid grønnere på den andre siden.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde en nabo da jeg var liten. Ellers har jeg stadig nye helter i livet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er så utålmodig, mot alt. Du aner ikke. Det er også en kraft. Men det er også frustrerende å alltid være den som er stressa, mens jeg egentlig bare er utålmodig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke ut. Jeg gjør bare det jeg har lyst til hele tida. Hva er å skeie ut liksom?

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg skulle ønske det var mer tak i meg. Jeg tror det konspireres og jeg stoler ikke på noe eller noen.

Er det noe du angrer på?

– Nei, ikke som jeg kommer på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Vet du hva? Da ville jeg stått fast i heisen med Trond-Viggo. Jeg er fadder for hans barnebarn. Men han har stått fast i heisen før, sammen med et lik, så han har erfaringen og vet hva man skal gjøre i en slik situasjon.

Mer fra Dagsavisen