Mauritz-Hansen ble spilleklar for Union Carl Berner tidligere i august, der han nå blir lagkamerat med blant andre Erik Rosland.
Spissen kan se tilbake på en karriere med spill i Eliteserien for Stabæk, Obosliga-spill for Lillestrøm, samt at han er en klubblegende i barndomsklubben Asker. 29-åringen har spilte også aldersbestemte landskamper for Norge tilbake i 2009. Senest i mai i fjor scoret han mål for Asker i 3. divisjon, men valgte å legge skoene på hylla etter flere kronglete år.
– Jeg slet mye med sykdom i fjor. Jeg ble operert for mange år siden på grunn av dårlige bihuler. Det kom tilbake med full kraft i fjor, og da kom jeg meg aldri ordentlig i form og måtte operere på nytt i september. Siden har det blitt bedre og bedre, sier han til Dagsavisen.
Les flere saker om lokalfotballen her
La opp i ung alder
– Hvorfor ga du deg med fotball på toppnivå i så ung alder?
– Fordi jeg merket at det ikke var så morsomt med fotball lenger. Det tok mer tid enn det var verdt. Jeg hadde akkurat fått meg kjæreste og samboer og ville leve et mer A4-liv og gjøre flere ting med henne. Jeg ville ikke la hele helgen gå til ballspill, hvor det var lange borteturer annenhver helg. Det var en totalvurdering og det kjennes fortsatt riktig, sier han og fortsetter:
– Jeg har ikke angret på det valget og er veldig fornøyd. Det er jo så klart en grad av savn, for hele livet har jo handlet om fotball, og plutselig er det ikke en del av hverdagen. Man kjenner på det, men sakte, men sikkert kom ønsket litt tilbake. Så kom jeg i kontakt med en på laget i Union og det fristet.
Han forteller at hans samboers kollega har en kjæreste som spiller i Union, og at kontakten har gått gjennom og via der.
– Det er flere som har trukket i noen tråder for at jeg skal komme meg tilbake på banen. Jeg trente litt med dem før sommeren og trivdes godt. Ideen da var å gi meg selv litt tid for å tenke på om det var noe jeg ville gjøre. Da jeg kom tilbake etter ferie føles det riktig og fint å signere, sier Mauritz-Hansen.
– Fotballen passer også fint med hverdagen min. Jeg kan ha det gøy med gode folk og konkurrere i samme slengen. Stort bedre blir det ikke. Fotball er ikke bare spill i helger og reiser til Nord-Norge, sier han lattermildt.
Les også: Ga opp fotballen for noe viktigere: – Jobben ga mer enn borteturer til Trondheim (+)
Savnet det sosiale
– Hva håper du å kunne bidra med for Union?
– Jeg håper å kunne bli med og spille kamper og trene og bidra. I utgangspunktet var det den sosiale biten jeg hadde savnet mest. Samtidig er jeg glad i å konkurrere, så det at man kan gjøre det i tiden fremover og kjenne på konkurranseinstinktet, er helt klart noe som er med på å trigge meg litt.
Han fikk en pangdebut for Union med to mål i første kamp fra benken mot Bærum 2.
– Det var veldig deilig med to mål! Vi holdt på å rote det bort (leda 3-0, endte 3-2), men heldigvis holdt det akkurat. Det var godt for meg å få hull på byllen med en gang og ikke minst vinne.
Les også: Union Carl Berner holdt Vålerenga lenge før overmakten ble for stor (+)
Kroppen sa nei
Selv om satsingen nå er lagt på hylla, kan han som nevnt se tilbake på en imponerende karriere. Han slo gjennom i Asker i 2014 med sju mål, før det i 2015 og 2016 ble elleville 59 mål på 45 kamper. Da gikk turen til Stabæk.
Der ble det fire korte innhopp i Eliteserien, men også hat trick mot gamleklubben Asker i cupen. Totalt ble det tre mål på seks kamper i blått. På spørsmål om hvordan det var å spille eliteseriefotball, men kun få minutter, sier han:
– Der og da føltes det ut som om jeg hadde oppnådd noe, men den følelsen forsvinner fort. Der og da var det veldig frustrerende å ikke få spille mer, men jeg vil ikke si jeg fortjente noe mer uansett, sier han.
– Jeg startet godt med gode økter i januar og følte meg veldig god, men treningen ble litt for intens og kroppen sa nei. Jeg klarte aldri å hente meg inn igjen.
Les også: 3. div: Nordstrand fikk luke da Skeid 2 tok viktig seier – Loket slo Ready (+)
– Ingen bitterhet
Året etter ble det imponerende 18 mål på 27 kamper i OBOS-ligaen for Strømmen. I 2019 var han skadet hele året, men storebror Lillestrøm hentet ham likevel foran 2020-sesongen.
– Jeg fikk en lyskeskade som vi aldri fant helt ut av, som holdt meg ute fra januar 2019 til høsten 2020. Det var brutalt å være skadet i ett og et halvt år og å ikke vite om fotballkarrieren er over eller ikke. Da ble jeg konfrontert med en hverdag hvor identiteten min ble satt på spill. Det var en brutal lærdom.
Det ble tre korte innhopp for LSK den sesongen før han dro på lån til Asker. Siden den gang ble det moderklubben fram til han ga seg i fjor. Totalt noterte han seg for utrolige 97 mål på 133 kamper for de hvitkledde i 2. og 3. divisjon.
– Jeg har ingen bitterhet angående fotballkarrieren og at jeg ikke fikk mer spilletid i Eliteserien eller OBOS-ligaen. Jeg satset jo aldri på fotball. Rett etter at jeg fikk U-landskamper i Stabæk som unggutt sluttet jeg jo, siden jeg var lei.
Les også: Oslofotballens scoringskonge Ulrik Ferrer: – Jeg ga opp profftanken da jeg var 19 (+)
Eventyrlig karriere
– Siden den gang har jeg alltid spilt fotball fordi det var gøy, uten en tanke om at jeg ville bli fotballspiller. Karrieren min var et eventyr, sier han.
Og apropos landskamper ble det to kamper med flagget på brystet – i 2009 – i Vikersund. Da spilte han 23 minutter i debuten 22. september, som Norge tapte 1-5, og en omgang i 4-0-seieren to dager senere. På laget spilte han med Thomas Grøgaard (AaFK), Martin Rønning Ovenstad (MIF), Kristoffer Haraldseid (tidligere Molde), Veton Berisha (Molde) og selveste Moi Elyounoussi (FC København, 55 A-landskamper).
– Det var veldig stort og gøy og helt sinnssykt å bli kalt opp. Uttaket kom på NFF sine hjemmesider. Det er en eufori jeg ikke har opplevd siden, i hvert fall ikke i den grad. Det å høre nasjonalsangen og ha på landslagsdrakta er noe man kommer til å huske resten av livet, avslutter han.
Union Carl Berner møter Nordstrand 2 i kveld klokken 20.15 på Nordstrand kunstgress
Les også: Mener han ble fryst ut i Skeid – nå skal han hjelpe Heming til opprykk (+)
Les også: Heming henter kaptein fra 3. divisjon: – Uvanlig å gå ned og tjene mer penger (+)
