EKEBERG (Dagsavisen): Petter Nosa Dahl er kun 19 år gammel, og ting har gått fort siden han kom til KFUM Oslo i januar 2022. Han er nå kjøpt av Bodø/Glimt (leies ut til KFUM til august), og har fått sin debut på U-20-landslaget, sågar med scoring. Men det var en hendelse på Frigg-feltet som 13-åring som gjorde at karrieren hans skøyt fart.
Det er en moden 19-åring vi har i tale. Han er reflektert og imøtekommende. Latteren sitter løst, men innimellom tenker han seg godt om før han svarer.
Da broren skulle se på
Petter ble født på Ullevål sykehus 22. oktober i 2003. Moren er fra Nigeria, faren er norsk. Han har tre søstre. Og storebroren, Yemmi. Som er sju år eldre, og har hatt stor betydning for Nosas utvikling – som person, og som fotballspiller.
Da Nosa (alle kaller ham bare Nosa) var 13 år gammel, og skulle spille en G-14-kamp for Frigg, så han til sin store glede at Yemmi kom gående for å se kampen. Men unge Nosa fikk nerver, prestasjonsangst. Og spilte en svak kamp. Men da skjedde det som fikk 13-åringen til å ta et valg:
– Jeg husker jeg tenkte at det var grusomt å prestere så dårlig foran øynene til storebror, og bestemte meg for å satse 100 prosent på fotball, ikke 90. Jeg begynte med egentrening ved siden av øktene med laget i Frigg. Jeg ble målbevisst. Satset steinhardt. Broren min skulle ikke se meg spille en dårlig kamp til, sier Nosa med alvor i stemmen.
Han tenker seg om igjen, og sier; Vet du, jeg tenker på det med hvor jeg er født, og jeg er plutselig ikke sikker på om det var på Aker eller Ullevål, jeg husker ikke, ler han.
Så sier han at det ikke bare er storebroren som har betydd mye for utviklingen hans.
Får kaffe og frokost servert
– Faren min har også betydd enormt mye. Han også har stilt opp hele veien. Når jeg blir Bodø/Glimt-spiller på fulltid i august, blir pappa med nordover og er der sammen med meg den første tida. Etter at jeg begynte å spille i Kåffa, har broren min laget frokost til meg, og kaffen stått klar. Så spiser jeg og drikker kaffen, og låner Yemmis bil for å dra på trening. De gjør det de kan for at jeg skal kunne holde fokus på fotball. Uvurderlig for meg. Mamma og søstrene mine har også gjort sitt til at jeg har god selvtillit. Det er viktig. Men jeg har også lært meg ydmykhet av dem. Det er vel så viktig, sier han.
– Du vokste opp på Majorstua, og startet karrieren i Frigg. Fortell litt om det?
– Jeg gikk på først på Majorstua skole, deretter på Uranienborg. Frigg er klubben i det strøket, så jeg begynte der som femåring. Da jeg begynte å satse skikkelig, gikk turen til Lyn. Etter tre år der, gikk jeg tilbake til Frigg. Og da Kåffa tok kontakt i desember i 2021, var jeg veldig usikker på hva jeg skulle svare dem. Vi hadde akkurat rykket opp til 2. divisjon i Frigg. Jeg var med en gjeng jeg kjente veldig godt. I et trygt miljø. Men jeg ville jo opp et knepp i karrieren, drømmen har jo vært å bli proff helt siden hendelsen på Friggfeltet som 13-åring.
[ Slik var seriestarten for Kåffa ]
– Hvordan var det å komme til Kåffa?
– Veldig, veldig bra. Miljøet, samholdet, det er helt som det var i Frigg. Og jeg kunne kalle meg profesjonell fotballspiller. Jeg fikk betalt for å spille. Det hadde jeg jo til en viss grad også fått i Frigg, men i KFUM fikk jeg følelsen av å være profesjonell fotballspiller. Og jeg kom på lag med veldig gode spillere. Jeg vil trekke fram Robin Rasch, Moussa Njie og Johannes Nunez. Svært gode spillere som har lært meg masse. Samholdet er uvurderlig i Kåffa. Vi bidrar i hverandres hverdag.
Rooney ble utslagsgivende
– Da Bodø/Glimt kom på banen og ville ha deg nordover, fikk du igjen valgets kvaler, som du fikk ved overgangen fra Frigg til KFUM?
– Nei. For dette er et veldig stort steg i riktig retning. Jeg ble overbevist straks jeg kom til Bodø. Jeg er helt sikker på at miljøet er like godt der. Jeg har hatt det utrolig fint i Kåffa, og er glad for at de er en klubb som legger til rette for spillerne når større klubber kommer på banen. Men jeg kunne ikke si nei til denne utfordringen.
– Målet er spill for din favorittklubb Manchester United?
– Det er drømmen min, det. Jeg har holdt med dem siden jeg var liten. Pappa holder med Leeds, Yemmi med Arsenal. Men som liten så jeg Wayne Rooney på TV, og da var det gjort. Han ble mitt store forbilde. En kanongod spiss. United ble min klubb, selv om Yemmi forsøkte å lokke meg inn i hans Arsenal-verden, ler 19-åringen, som fikk sin debut på U-20-landslaget mot Romania for et par uker siden. Han la på til 4–0 ett minutt før slutt.
Alt har gått Nosas vei i det siste.
[ 3. divisjon: Knallstart for KFUM2 ]
United er mer enn en drøm
– Ser du på Bodø/Glimt som et springbrett videre i karrieren?
– Ja. Jeg skal selvsagt dit for å være Bodø/Glimt-spiller og ha fullt fokus på det. Men jeg som de fleste andre har ambisjoner og drømmer. United er altså mitt mål, eller drøm.
– Er det realistisk, eller er ordet drøm, som du bruker?
– Kanskje er det et hårete mål, men man skal ha mål, og man skal ha drømmer. Jeg har som de fleste både kortsiktige og langsiktige mål. Jo, målet mitt er å spille for Manchester United. Jeg kjenner på lykkefølelsen bare ved tanken, svarre han.
Kontrakten med Bodø/Glimt varer til sommeren 2027.
– Dagsavisen får være med eksklusivt hvis du skal til Manchester for å signere kontrakt?
– Avtale, helt sikkert, avslutter Petter Nosa Dahl.
Etter 1-1 i serieåningen mot Sogndal møter KFUM Oslo Raufoss borte kommende søndag.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
FAKTA
Navn: Petter Nosakhare Dahl
Født: 22. oktober 2003 i Oslo.
Klubber: Frigg (2017), Lyn (2018-20), Frigg (2021), KFUM Oslo (2022-23), Bodø/Glimt fra høsten 2023.
Landskamper: U20: 1, 1 mål.
---
