Aperopet: Kjærlighet gjør vondt

Det var litt av en arbeidsseier gutta tok nede i Sarpsborg, sist søndag. Hard defensiv kjemping som minnet om det beste fra Drillos snuoperasjon i 1998, og litt den defensive tryggheten vi opplevde under Rekdal i 2004-2005. Det var liksom en overbevisning om at uansett hva særpingene kom til å prøve seg på, så ville det ikke skje noe galt. Mye av dette takket være kaptein Tollås Nation, sammen med en slags overmenneskelig tro på at Magnus Sjøeng aldri kommer til å slippe inn et Eliteserie-mål. Ja, det gjør ingenting at Amor Layoni endelig ser ut til å vise oss noe av magien han ble hentet til klubben for å utføre, selv om det nå har gått halvannet år siden han kom. Skader på sentrale spillere, sier du. Slapp av, de andre på laget kan ta på seg jobben når det trengs.

Odin Thiago Holm er også tilbake på banen. Vidundergutten som er verdens største fotballtalent fra Norge, som dessverre har vært veldig skadeplaget, skal endelig vise verden hva han er god for. Og foran på banen ser Henrik Udahl ut til å ta det sjefsansvaret vi har manglet en stund. Ja, nå smiler livet dere og troen på gull og blårøde skoger melder seg på igjen. Det er utrolig skummelt det.

Les alt om Vålerenga her!

For som håpløse romantikere som aldri finner den store kjærligheten, har vi supportere med hjertet i Vålerenga brent oss så mange ganger på det vi trodde var legitime sportslige forutsetninger til å kunne leve lykkelig resten av våre liv. Er vi virkelig så blåøyde at vi allerede har glemt den utrolig kjipe vårdelen av sesongen?

Det hadde seriøst vært så lite å juble for i såpass lang tid at da vi endelig satte inn 1-0 hjemme mot Kristiansund, fikk jeg kraftig melkesyre og krampe i kjeven av å skrike «jaaaaaaaa!!!». Og selv da jeg jeg fikk rista av meg kjevekrampa og roet ned nakkemuskulaturen som prøvde å hjelpe til, hadde jeg ikke troa på at vi kom til vinne kampen før Udahl satte inn 3-0. Da gir det liksom ikke mening at jeg var skråsikker på at det skulle holde helt inn, da Layoni tryllet inn 1-0 i løpet av førsteomgangen i Sarpsborg.

[ Sliter med spilletid på A-laget: – Har motivert hverandre ]

Men det hadde jeg, og det betyr igjen at verdensherredømme ligger for Vålerengas føtter. Ikke bry dere om at vi sannsynligvis har spilt oss ut av alle mulige titler og medaljer denne sesongen. Det er fremover som teller, og nå har vi troa.

På søndag får vi virkelig testet ut om denne troen har noen rot i virkeligheten, når Viking kommer på besøk på Valle. Viking er et godt lag om dagen, i tillegg til at de har trivdes skuffende godt på vår hjemmebane før. De har ikke noe imot å styre kamper. Det kan passe godt til vårt nye defensive regime. Samtidig – og dette må vi ikke glemme – så har vi slitt mye i år. Vi må fortsatt jobbe for hver eneste seier, og vi må regne med å bli massivt skuffet opptil flere ganger. Det er vårt lodd i livet som supportere av verdens beste klubb, så lenge vi regner verdens beste klubb etter hvor hardt hjertet vårt slår for det.

Den man elsker tukter man, og slik sett må vår kjærlighet til Vålerenga være gjensidig. Det er lite som er verre enn på bli skuffet av den store kjærligheten, men det er ingenting som kan måle seg med lykken den store kjærligheten kan gi deg. Det er derfor vi blir igjen. Det og troen på at vi kommer til å oppleve store og fantastiske ting sammen i fremtiden. La oss få oppleve det på søndag, om enn bare en smak.

[ Formspilleren skryter av lagkompisen: – Han skal ikke tenke på det ]

Skulle vi likevel drite oss ut denne søndagen også, kommer jeg ikke til å forlate deg, mitt kjære Vålerenga. Jeg er her for det i gode og onde dager. Men jeg blir nok veldig skuffet.

Hold deg oppdatert. Få Oslosportens nyhetsbrev fra Dagsavisen!