Slik skaper man minner for livet

KOMMENTAR: Først da Marte Olsbu gled  ut på oppløpet i ettermiddagssola  i Holmenkollen, skjønte vi at sensasjonen var et faktum. Åtte skytinger og endeløse langrennssløyfer hadde skapt tro, tvil og gryende optimisme. Hver gang ei norsk jente kom inn på standplass var spørsmålet det samme. Kan hun treffe alle? De hadde ikke gjort det på de siste øvelsene i VM. Noen fryktet til og med fem bom.

Favorittene het Tyskland, Frankrike, Ukraina, Tsjekkia. Og kanskje Russland. Og kanskje, kanskje Norge. Det startet med Synnøve Solemdal. Fullt hus. Javel. Et tallrikt publikum været noe. Men de store favorittene hang på. Kanskje vi kunne henge med i medaljekampen ennå noen minutter? Fanny Horn Birkeland var neste. Oppvokst i snøfonnene rundt Holmenkollen. Hun brukte tid, måtte ha to ekstraskudd. Men de gikk inn. Ingen stafferunder! Hva nå, Tiril? Sitter VM-gullet fra lørdag fortsatt i kroppen?

Hun leverte en av tidenes norske kvinnelige idrettsprestasjoner. Fullt hus, til og med på den trøblete stående skytingen. I sporet var hun raskest av alle. Det visste vi. Men igjen satt skytingen hennes da det gjaldt som mest. Da ble spørsmålet: Hvor stor ledelse må Marte Olsbu ha? Og tåler hun presset å lede for Norge i en VM-stafett på hjemmebane? Hele Froland hadde jo forlatt rutebilstasjonen hjemme til fordel for Holmenkollen.

Hun gikk solid i løypa. Var ikke preget av stress. 23 sekunders ledelse ble faktisk enda større. Men skytingen, Marte, skytingen.

To bom på liggende. To ekstraskudd. De måtte sitte. Og de gjorde det. Forspranget krympet. To bom på stående. Nye ekstraskudd. NÅ måtte hun treffe. På begge. Og hun gjorde det også. Men nå var forspranget til Tyskland og Frankrike redusert ytterligere. Er Marte Olsbu en habil skiløper? Skaper man slike i Froland i Agder? Det er fra Trøndelag, Oslo og Lillehammer norske skiløpere skal komme fra.

Da hun kom rundt  det som før het Gratishaugen med mange sekunders forsprang, var det bare uhell eller helsprekk i den siste bakken opp til Northug-flata som kunne ødelegge dette. Eller kunne hun falle på den lille kulen som skulle sende henne ned til oppløpssida der elleville publikummere ventet?

All frykt var ubegrunnet. Ti meter før målstreken skjønte hun det. Og nøt øyeblikket hun skapte, et stort øyeblikk på en arena som har vært bortskjemt med slike. Men ikke når det gjelder kvinnelig skiskyting. Dette var øyeblikket. Marte Olsbu fra Froland vil aldri glemme det. Ikke de andre på laget heller. Eller de som var tilstede. Resten av dagen ville bli en eneste lang æresrunde. besøk hos kongen, medaljeseremoni på Universitetsplassen der Haldvan Sivertsen skulle spille før gullmedaljene ble delt ut. Ti tusen tommeltotta? Ikke i dag.

Dette var Kollen- og VM-historie i samme stund. Kan dere matche dette lørdag, gutter!