- Skuffende få kvinner på topp i næringslivet

Av Irene Halvorsen og Sofie Prestegård

34 år etter at Gro Harlem Brundtland ble Norges første kvinnelige statsminister er norske kvinner fortsatt underrepresentert i norsk næringsliv og i lokalpolitikken.

- Det er veldig rart. En ting er at det var sånn for 30 år siden, men at det har gått så treigt, det er overraskende og skuffende, mener Brundtland.

Kvinner på topp

SSB-tall viser at det er 15,7 prosent kvinner blant de daglige lederne i aksjeselskap i Norge i 2015.

LES OGSÅ: Taus om kvinnelige kandidater

Ifølge en ILO-rapport publisert på nyåret i år har 32,2 prosent av norske kvinner ingen ledererfaring overhodet, mens Jamaica, som troner øverst på listen, har nær 60 prosent. Tallene som er hentet inn i perioden 2000- 2012 viser at både Colombia, Nicaragua og Mongolia ligger foran Norge på lista.

Brundtland mener kjønnsubalansen i norsk næringsliv handler om kultur.

- Disse beslutningene tas på individbasis. Men summen av alle de valgene gjør at det går gærent.

Minst like god

Brundtland mener det er viktig å ha kontinuerlig trykk på likestillingsspørsmål, og debattere skjevfordelingen.

- Vi må også være oppmerksom på de mange kvinner som ligger like oppunder dette ledersjiktet og hvor mange av dem er flinke og kunne gjort en like god jobb - minst.

Spesielt staten som eier har det siste året blitt utfordret på den lave andelen kvinnelige toppledere i selskaper der de er inne som betydelig eier. I 47 av disse er det bare 11 prosent kvinnelige toppledere, viser en opptelling Dagens Næringsliv har gjort.

LES OGSÅ: Hun er unntaket i statlige selskaper

- Det er veldig lett å stille krav og snakke om mangfoldighet, men når det gjelder beslutningene så er det veldig vanskelig å lage lovgivning som gjør at du får til et resultat som du ønsker – nemlig balanse. Særlig nå som man er så langt fra. Det er ikke lett.

Menn på listene

Også i lokalpolitikken går det sakte. Flere enn to av tre av partienes toppkandidater på listene til høstens kommunevalg er menn. Dagens Næringsliv har kartlagt kjønnsfordelingen blant toppkandidatene, og av 2.521 listetopper i partiene som er representert på Stortinget, er det bare 773 kvinner. Det er en andel på 31 prosent.

Brundtland mener det er viktig å finne ut hvorfor.

- Vet vi om det er vanskelig for partiene å få kvinnelige kandidater til å stå på listene? Eller er det slik at forsamlingene som velger dem ikke legger nok vekt på at det skal være flere kvinner på listene? spør Brundtland.

LES OGSÅ: - Betingelsene er forskjellig

Hvis det er vanskelig fordi kvinner sier nei, mener Brundtland det kan handle om hvordan arbeidet i lokalpolitikken drives.

- Det er kveldsmøter, det er frivillig, du skal ha barnevakt. Det er mye som er vanskelig, som kanskje bør tenkes igjennom, dersom dette er hovedårsaken.

- Savner du trøkket på likestillingsspørsmål i det offentlige Norge?

- Ja. Det er ikke stadig et sentralt tema. Det kan man legge merke til. Det er ikke det. Det burde nok vært det i større grad. Det er bra at det kommer opp i hvert fall nå foran kommunevalget. Det er et viktig tema, av mange.

Tror vi er i mål

Brundtland opplever at kvinnekampen som sto på som sterkest på 60- og 70-tallet, flatet ut på 90-tallet.

Hun ser nå at ungdommer er mindre opptatt av likestillingsspørsmål fordi de ser på det som en ferdig kjempet kamp.

- «Vi har jo likestilling», svarer ungdommene spontant. Det er en misforståelse. De glemmer å tenke på at om det er noe en ikke snakker om og ikke lenger tar opp og kjemper for, så glir det i bakgrunnen.