Politisk ukorrekte Liv

Liv Tørres (54)

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Kritiserer det offisielle Norge for å svikte nyankomne asylsøkere. Mener at det er myndighetenes ansvar å gi mennesker på flukt mat, klær og en seng å sove i umiddelbart etter ankomst.

Hvor uverdig og prekær er situasjonen?

– For et land som er så rikt og ressurssterkt som Norge er det ganske så skammelig at myndighetene ikke har en bedre beredskap for å ta imot flyktninger! Unger som har reist gjennom hele Europa er funnet vandrende gatelangs i Oslo i forsøket på å finne fram til Tøyen. Voksne sitter timevis utenfor mottaket i kulda i påvente av registrering – uten tilgang til toaletter, mat, helsehjelp eller varme klær. Både Røde Kors, Redd Barna og Folkehjelpa har meldt bekymringer og tilbudt oss å avhjelpe situasjonen. Også Politiets utlendingsenhet mener at situasjonen for både ansatte og asylsøkere er uholdbar.

Hvem har ansvaret?

– Justisdepartementet og justisminister Anders Anundsen. Han burde hatt en smekk på fingrene. Han har ansvar for å sørge for både justis og beredskap – og for å overholde internasjonale konvensjoner. Alle visste om flyktningstrømmen på vei gjennom Europa på desperat jakt etter beskyttelse. En beredskapsorganisasjon må ha en plan i bånn som kan møte minimumsbehov – og samtidig raskt mobilisere ytterligere ressurser. Politiets registreringsarbeid på Tøyen kunne, selv med begrensede ressurser, vært organisert mer effektivt og humant. Nå har frivillige mobilisert med matservering, utlevering av klær og trått til der det offentlige svikter. I siste instans er det kun folkelig engasjement som sørger for at flyktningene føler seg skikkelig velkommen og knytter kontakter.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Galgenfrist for Kvinneorkesteret av Fania Fenelon som jeg leste da jeg var barn. Om kvinneorkesteret i utryddelsesleiren Birkenau under andre verdenskrig. Hennes ord om de sivile som så en annen vei da de ble fraktet ut for å spille for nazistene gjorde et sterkt inntrykk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Venner, vin, bøker, døtrene mine, de virkelig spennende samtalene og innimellom å gjøre de ukorrekte tingene.

Hvem var din barndomshelt?

– Polyanna og Pippi Langstrømpe – Polyanna lærte meg «være glad leken» – det kunne alltid vært verre. Pippi med: «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert»!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er altfor utålmodig, ofte kommer for seint og er for dårlig til å si nei!

Hva gjør du når du skeier ut?

– Sniker meg unna og gjør ting som ikke er politisk korrekt for en kvinnelig toppleder!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg går i tog 1. mai og 8. mars – og når jeg tror antall og demonstrasjonstog vil ha en effekt i viktige saker!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Sivert Høyem hvis han kunne spilt «Prisoner of the Road», og favorittfotograf Sebastião Salgado hvis han hadde tatt med ett av bildene sine.

Av Karin Lillian Fladberg og Nina Johnsrud