Nyheter

– Pappa var dement og ble lurt

I 2002 solgte Thorleif Hallén den unike bygården på Grünerløkka til Thorstein Thune. Datteren mener han ble rundlurt.

Bilde 1 av 2

I november skrev Dagsavisen om hjørnebygningen på Olaf Ryes plass, den såkalte Halléngården, som har stått tom siden våren 2004.

I mange år var dette Norges største manufakturforretning, og ble drevet av Ulf Thorleif Hallén. I et testamente fra 1973 hadde han ført opp sine to døtre som arvinger til eiendommen.

Men i 2002 solgte Hallén gården sterkt underpriset til sin økonomiske rådgiver Thorstein Thune. Ulf Thorleif Halléns datter Lillian Leibnitz Hallén hevder han ble utsatt for et grovt bedrageri.

Foreldet

Thune hevdet i Dagsavisen sist måned at han anser seg ferdig med saken; han har vunnet i retten og vil ikke snakke om den påståtte svindelen. Det opprører Lillian Hallén sterkt.

– Jeg vant våren 2014 tilbake hytteeiendommen som Ulf Thorstein Thune fralurte min de­­mente far i 2002. Jeg fikk bevist at eiendommen aldri var betalt – dommen viser dette.

FAMILIEHYGGE: Lillian Hallén (til høyre) med sin far Ulf Thorleif Hallén, søsteren Fonette og Lillians sønn Mats Thorleif i Halléngården julen 1993.

Lillian Hallén (til høyre) med sin far Ulf Thorleif Hallén, søsteren Fonette og Lillians sønn Mats Thorleif i Halléngården julen 1993. Foto: Privat

Thorstein Thu­­­ne selv er svært lite villig til å snakke med Dagsavisen om saken. Han sva­­rer tydelig nei når Dagsavisen ber om å få presentere uttalelsene fra Lillian Hallén for ham, slik at han kan imøtegå dem. Han sier imidlertid dette:

– Mitt svar på det dere skriver nå, og jeg vil at dere siterer meg ordrett, hun sier ditten og datten og dutten, og det som har stått i andre aviser, Jeg leser ikke i andre aviser og kan ikke relatere det til det. Vårt svar på alt dette med Lillian Hallén, er at dette er noe som ligger 10–15 år tilbake i tid, og vi har vunnet i tingretten, i lagmannsretten og i Høyesterett.

Thune sier han hadde et meget godt og nært forhold til Ulf Thorleif Hallén. Samtidig forteller han at han ikke visste om datteren Lillian før etter flere års bekjentskap med Thorleif Hallén.

Dagsavisen har innhentet rettsavgjørelsene i sakene rundt arvestriden etter Ulf Thorleif Hallén. Saken ble først ført i tingretten i Oslo, der Thorstein Thune tapte. Hallén sto som part i saken, men hadde i virkeligheten hjelpeverge. Det var hans daværende kone.

Thune ble av retten gitt forføyninger, som betød at han ikke hadde lov til å røre noen av verdiene han hadde overdratt fra Ulf Thorleif Hallén. Saken skulle opp igjen for retten i november 2004.

1. september blir så Lillian Hallén og søsteren innkalt til et møte med farens kones advokat. Der forstår hun det slik at konen vil inngå forlik med Thorstein Thune, om ikke søstrene frasier seg arven. De nekter.

I november inngår Ulf Thorleif Hallén under vergemål forlik med Thune. Døtrene er ikke part i saken, og Lillian Hallén har allerede fra midten av september 2004 begynt arbeidet med å få konens hjelpevergeoppdrag opphevet. I god tid før saken skal opp i retten igjen. Overformynderiet avslår, men Fylkesmannen opphever vergemålet. Ny verge oppnevnes. Lillian Hallén registrerer at denne er en person som står nært konen, og får også opphevet dette vergemålet. Så får hun vite at konens hjelpevergeoppdrag er «vekket til live», og må gå en ny runde. For andre gang får hun Fylkesmannen med på å oppheve sin fars kones vergemål.

Når Ulf Thorleif Hallén dør i 2007, er saken foreldet.

Les også: – Oppspinn fra ende til annen at huset forfaller

Hytte-seieren

Når det gjelder fritidseiendommen gikk Lillian Hallén rettens vei. Hun og søsteren vant i 2012 fram i Eiker, Sigdal og Modum tingrett, som ga dem tilbake fritidseiendommen i Eggedal vederlagsfritt. Dommerne hadde ikke funnet noen bevis for at det i det hele tatt var blitt overført penger til Hallén som betaling for fritidseiendommen.

Om den saken sier Thorstein Thune at han ikke skjønner hva vi snakker om. Han har aldri vært i noen rettssak om den eiendommen. Det har han heller ikke, ettersom aksjene i selskapet som var eier av eiendommen, da hadde blitt overført til en annen oslomann.

Lillian Hallén og søsteren forsøker etter at seieren i hytteeiendom-saken blir rettskraftig i Høyesterett i 2014, å få prøvd saken om Halléngården i retten igjen.
Men samme år beslutter endelig Høyesterett at anken blir nektet fremmet. Det ble aldri ført noen rettssak om Halléngården.

Thon og Thune

Ifølge Lillian Leibnitz Hallén møtte faren den da ukjente Thorstein Thune første gang på slutten av 80-tallet. Thune var den gang representant for Olav Thon, som ville komme med tilbud om å kjøpe Halléngården.

– Min far ønsket aldri å selge Halléngården til Olav Thon eller noen andre. Halléngården skulle drives videre av meg når min far trakk seg tilbake. Dette har jeg fått høre både av min farfar og far siden jeg var en neve stor, sier Lillian Leibnitz Hallén.

Mange år senere kom Ulf Thorleif Hallén igjen i kontakt med Thorstein Thune, da i forbindelse med at selskapet Fasade Kjemi AS ville utbedre fasaden, som skal ha blitt malt med plastbasert maling som egner seg dårlig for mur. I mellomtiden hadde Hallén blitt dement.

– Thorstein Thune innyndet seg hos min far, som hadde utviklet frontallappdemens. Det er en spesiell form for demens der symptomene blant annet er mistenksomhet overfor de nærmeste. Pappas fastlege kan dokumentere at han var sterkt dement da han solgte huset, forteller Lillian Leibnitz Hallén.

– Plutselig ble min far umyndiggjort med to urådighetserklæringer på sine to eiendommer, en hytteeiendom og Halléngården, forteller Lillian Leibnitz Hallén.
Dette skjedde i 2001.

Les også: Folk bør engasjere seg i byutvikling

Lav pris

I juli 2002 overdro Thorleif Hallén alle aksjene i forretningen til Thune for 6,5 millioner kroner.

– Verdivurderingen som var langt lavere enn rådende takst, ble gjort av en bekjent av Thorstein Thune. I tillegg fikk han pappa til å skrive under på en leiekontrakt slik at han skulle kunne fortsette å bo i gården han en gang hadde eid. 25.000 kroner i måneden for butikklokalet og 7.500 kroner for leiligheten han bodde i, hevder Lillian Hallén.

Thorstein Thune ønsker ikke å svare konkret på disse anklagene.

– Husket ikke

Ifølge datteren husket ikke Hallén engang at han hadde solgt bygården, og etter å ha unnlatt å betale husleie ble han kastet ut av namsmannen og flyttet til Sofienberghjemmet.

– Min far døde sterkt dement og hjelpetrengende den 19. mai 2007, sier Lillian Leibnitz Hallén.

Thorstein Thune har også vært i rettstvist med Miljøverndepartementet. Thune ville ha vedtaket om fredning av gården erklært ugyldig, men tapte.

Lillian Leibnitz Hallén sier hun tror Thorstein Thune kjøpte gården i håp om å leie ut til forretningsdrift, men at fredningen ble en strek i regningen.

– Men en fredning av gården var bestemt lenge før Thorstein Thune kom inn i bildet i 2001, sier Lillian Leibnitz Hallén.

Det viste seg også at farens testamente ble endret etter at han ble kjent med Thorstein Thune.

– Overformynderiet sørget for at vi ikke fikk innsyn i de nødvendige saksdokumenter slik at vi kunne avdekke eller forfølge noe krav på vegne av far, hevder Lillian Hallén.

Våren 2008 gikk hun til søksmål mot overformynderiet. I 2009 fant lagmannsrettens flertall at overformynderiet hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt da Ulf Thorleif Halléns daværende kone ikke ble fratatt hjelpevergeoppdraget høsten 2004.

Riksantikvaren

Etter at Miljødepartementet fikk stadfestet fredingen av Halléngården i retten, har Riksantikvaren lagt mye innsats i å bevare gården.

Riksantikvar Hanna Geiran sier alt er opp til gårdeieren nå.

– Riksantikvaren har brukt mange millioner på å sette i stand gården for å rette opp betydelige skader, og vi er klare for å bevilge i mer. Men nå må eieren komme på banen.

– Etter å ha bekostet gården med 5,3 millioner kroner er bygget i det vi kan si er teknisk god stand. Men det gjenstår en del å gjøre på fasaden og vi er innstilte på å gi mer penger for blant annet å fjerne graffiti og tette vinduene, men da må eieren komme på banen slik at vi kan se hvilken vei man skal gå videre, sier Geiran.

– Riksantikvaren er opptatt av at kulturminner blir brukt, og da er det naturlig å tenke drift fra en eller flere lokale aktører. Men da må vi kunne sette i stand bygget til en standard som gjør dette mulig. Og da er det eier og hans advokat som må være på ballen og påse at dette skjer, sier Hanna Geiran.

Og gir Dagsavisen navnet på Thunes advokat, Aslak Førde.

Gir ikke opp

For Lillian Leibnitz Hallén er drømmen å få tilbake farsarven, og åpne butikk i de bevaringsverdige lokalene.

– En kan fint drive butikk i fredede lokaler, framtida er jo nettopp gjenbruk og å ivareta våre fortidsminner. Halléngården har stått på Byantikvarens gule liste som «spesielt bevaringsverdig» siden 1992. Min far ønsket fredingen, sier Lillian Leibnitz Hallén.

– Jeg gir meg aldri når det gjelder å få ut historien om det forferdelige Thorstein Thune gjorde mot min far og hans familie, også ved ondsinnet sladder og skittkasting for å prøve å rettferdiggjøre det han har gjort! Jeg kommer til å kjempe for Halléngården til siste slutt.

– Er Halléngården tapt for deg nå?

– Jeg har ikke lyst til å svare på det. Man lever alltid med et håp, sier Lillian Hallén.

Mer fra Dagsavisen