Oslos største «bolighai»

– På Sagene har jeg sett boliger der vannet renner tvers gjennom taket, og man må ha bøtter for å fange vannet. Det er sopp og råte. Det er mye elendighet. Ikke bare, men mye.

Det sier daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen til Dagsavisen.

Oslo kommune er selv byens største utleier av boliger. Gjennom Boligbygg Oslo KF (BBY) eier og leier de ut over 11.000 boliger til 25.000 vanskeligstilte beboere. Men selv om det er folk som kan slite med rus, psykiatri, fattigdom eller andre problemer som nyter godt av de kommunale boligene, tjener kommunen seg rik på utleievirksomheten.

Ifølge BBY tok kommunen utbytte på 370 millioner i 2014, 375 millioner i 2015, og har planer om å ta ut 390 millioner i 2016. Dette til tross for at BBY har et enormt etterslep på vedlikehold, og selv en rekke ganger har bedt om å få beholde en større del av overskuddet selv.

Nå krever Leieboerforeningen et utbyttestopp fra de kommunale boligene.

– Det er uetisk at kommunen tar utbytte fra de kommunale boligene når vi samtidig vet hvordan situasjonen er for dem som bor der. De har det vanskelig, og trenger ekstra ressurser, sier Aasen til Dagsavisen.

Les også: Beboerne i Hausmannsgate vil ha leiekontrakt

Byrådserklæringen

Under valgkampen ble kommunens utleiepolitikk et tema. Og da Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV la fram sin byrådserklæring i fjor sto det at de ønsket å «gjennomgå husleie og utbyttepraksis for kommunens leieboliger».

Opposisjonen kritiserte det gamle høyrebyrådet i årevis for å drive en knallhard utleiepolitikk overfor byens vanskeligstilte. Men i det rødgrønne budsjettet for 2016 har utbyttekravet økt med 15 millioner.

Partileder og gruppeleder i Rødt, Bjørnar Moxnes, sier de fikk kjempet inn i budsjettet for 2016 at byrådet skal legge fram en plan om hvordan man skal få vekk etterslepet på vedlikeholdet i de kommunale boligene. Rødt mener, i likhet med Leieboerforeningen, at man bør slutte helt med utbytte fra utleievirksomhet fram til etterslepet på vedlikehold er borte.

– Jeg har vært i mange av gårdene og snakka med beboere. Mange har blitt rusta opp, men mange er fortsatt i veldig dårlig stand. Der bor det mange barnefamilier og andre med dårlig råd. Vi mener kommunen burde gå i spissen for å skape gode oppvekstvilkår, sier Moxnes.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]

Satsinger

Samtidig kan pengene kommunen drar inn på utleievirksomhet komme godt med. Det siste året har byrådet lansert store satsinger på miljø, samferdsel, skole, barnehage og eldreomsorg. Med det i bakhodet kan nesten 400 ekstra millioner i året være gode penger å ha.

– Det er et godt poeng. Men her har man utnyttet noen av de svakeste innbyggerne i Oslo gjennom en årrekke. Det kan man gjøre fordi det ikke er noen som protesterer. De sitter bare der og tar det de får. Det er mange gode ting Oslo bruker penger på, men man bruker også penger på X-games og skiskyting og gud vet hva. Dette er noe som reproduserer sosial ulikhet og forsterker problemene for de aller svakeste som bor i byen, sier Aasen i Leieboerforeningen.

Byråd for næring og eierskap i Oslo, Geir Lippestad (Ap), skriver i en e-post til Dagsavisen at kommunen trenger noe mer tid på å endre husleie- og utbyttepraksisen man har hatt i mange år.

Les også: Dette trenger Tøyen

Inn i bykassa

– Å sørge for at kommunen tilbyr gode kommunale boliger i alle deler av byen er viktig, og dette vil vi jobbe med i den neste fireårsperioden. Et annet aspekt er å se på en endring av husleiepraksis og utbyttepraksis. Dette er et arbeid vi vil trenge noe mer tid på å vurdere, skriver Lippestad.

Han legger til:

– Det er viktig å understreke at overføringskrav overfor kommunale foretak ikke er finansielle utbytter, men midler som trekkes inn i bykassen og som benyttes av kommunen til å finansiere tiltak som f.eks. bostøtte. Dette kommer leietakere i kommunale boliger til gode samtidig som det bidrar til effektiv og rasjonell drift i foretakene.

I går sendte Leieboerforeningen et brev til byråden, der de kommer med flere innspill til hvordan kommunen kan bedre kommunens boliger.

– I en teknisk gjennomgang av boligmassen i fjor, beskrev man et behov på 1,4 milliarder kroner. Det er store tekniske ting som må gjennomføres. Men vi ser at om man ikke tar utbytte kunne man klart det innen en rimelig tidshorisont, sier Lars Aasen i Leieboerforeningen.

Les også: Bolignødens fremste bekjemper